Sparebøssene mine

Nå er vi langt inne i det nye året.

Dagene går veldig fort, og på en måte så er det bra. Da blir det fortere vår, men allikevel...

Det er bestandig noe med det å starte på et nytt år. Det er også noe med det å kunne føle at en har litt mye penger, mange penger eller ihvertfall en drøm og et håp om å ha mye penger. Der er jeg. Jeg har tre sparebøsser.

Den ene er rosa og står i vaskekjelleren. Der har den stått i noen år. Det hender seg at jeg vasker penger. Noen i heimen glemmer å ta ut pengene sin før klærne blir lagt på vask, jeg vasker de, kanskje, eller finner de før vask, jeg tenker at da er pengene mine.  Så får vi se hva det blir av det, - men det tar jo litt tid da. Hvitevasking!!!

Så er det den andre sparebøssa, den er grønn og står på det lille rommet med garn, syskrin og "jentegreier". Der putter jeg på, er nettopp begynt da, 10 kr for hvert garnnøste jeg strikker helt, helt opp. Det skjer ikke ofte. Så putter jeg på 30 kr for hver ting jeg fullfører, det skjer heller ikke ofte, men kanskje en gang...

Den tredje sparebøssa mi har jeg også hatt i noen år. Det er den, som tross alt, har fungert best. Venninna mi og jeg, fast hver 5. uke, ikke så mye, men litt med kanskje noen års mellomrom. Jaja.

Jeg bare tenker at det er jo alltids et håp, og hvis man ikke gjør noe, får man det ihvertfall ikke, - kanskje...Og så må jeg finne nøkkelen til den rosa og den grønne sparebøssa mi. Så kan jeg drømme meg litt bort, hva skal jeg bruke alle pengene på?

KARITAS

                                            



Karitas er skrevet av Kristin Marja Baldursdottir, og dette blir kanskje en av de beste bøkene jeg leser dette året.  Det er en islandsk saga, Karitas er en av fem søsken, mora er enke og hun tar med seg barna til byen hvor de kan få utdannelse og hvor de kan tjene penger. Dette er på begynnelsen av 1900. Alle barna får mere eller mindre utdannelse, og Karitas blir i kraft av seg selv, på en måte, student på kunstakademiet i København.

Etterhvert i handlinga så ser vi for en sterk og fin mor de har, men vi ser også for et unikt barn og fin  ungdom Karitas er.  Språket i boka er veldig godt og du kjenner kulda, varmen, stemninga og du hører lydene av båter, isflak, skravling og lydene fra sildebrygga.

Boka skaper gjenkjenning hos meg. Gjenkjenning av noe natur, av årstider og også av tidligere leste bøker av for eksempel Johannes Heggland.

Flere kvinneskjebner blir beskrevet, og vi blir også kjent med Karitas, om en kan si det, kunstnersinn.

Dette er for meg, virkelig god litteratur, og jeg gleder meg til jeg skal begynne på bok nr. 2, som heter Karitas: Kaos på lerret.

Fuglehotellet

 

Boka er skrevet av Tiger Gartè, og den er basert på forfatterens egne opplevelser.

Dette er en liten perle av ei bok. Tor Meldal får seg sommerjobb på

aluminiumsverket på Øra. Han er på søken etter noe som det ikke er snakka om , det er noe som ligger der, en sannhet han ikke vet.

Egentlig så tenker jeg at han kanskje er for ung for dette. Det er en sterk, men følelsesfylt ungdom som holder ut.  Han går på en måte i bestefarens fotspor den sommeren, og han bor hos bestemora. Går der med en gråt som ikke vil ut. Det er et mjukt og varmt språk i boka. Mens jeg leser så skjønner jeg mere og mere av hva som ligger under her. Det er ikke så mange som har flytta inn i fuglehotellet som bestefaren og Tor laga, men det er i hvert fall en liten linerle.

 

 

Det er fint å lese bøker som gjør at du kjenner igjen ting fra barndommen eller fra seinere i livet. Huset til bestemora, med vevde matter og heimelaga middag.  Den litt usikre følelsen på hva er det som har skjedd.

 



Dette er en god bok :)

Å bare være, - og så er det advent igjen

 

 

Det er det samme om det er mye eller lite bare det er PASSE :)

 

Det er så mye jeg har lyst til å gjøre og det er så mye jeg skulle ha gjort og det er så mye jeg burde ha gjort. Noen ganger er det utrolig fint å bare være, eller forsøke å bare være. Uten noenting som skal tenkes på eller gjøres. Det er ikke så enkelt å få det til, men jeg har lært at det er lurt. Det å bare være uten å gjøre noe er vi ikke flinke til. Vi gjør som regel noe hele tiden, - taster på mobil eller Ipad eller datan, ser på tv samtidig, leser, strikker, avisa, musikk, venner radio, stemmer, gressklippere, oppvaskmaskina...




Det å bare være, uten å gjøre noe, lage en ramme rundt seg for å overhøre lydene, slå av, helt stille. Det er vel dette som er mindfulness, og det tror jeg er fint å lære seg. Være til stede. Jeg har skrevet om dette før,  vet det. Dette blir bare en påminnelse til meg sjøl og evt. andre. Jeg tror det handler mye om å puste, det å være bevist at en puster. Så da er det bare å  bli flink til å trekke seg tilbake og registrere om jeg puster øverst eller med magen, fort eller sakte. Beina på bordet og slapp av. 

Mandela døde i går og jeg tror det var en mann som kunne dette med å være mindful, uten egentlig å tenke over at han var det. Vet ikke jeg, men bare tenker...

"Mabidamagic", godt ord!

Det hoper seg kanskje litt opp nå før jul. Jeg har funnet ut at det er lurt å tenke på alt det man ikke skal gjøre i stedet for alt det man skal gjøre.

Det blir nok jul i år også.

Noen kommer noen går, forts.

Ja slik er det. Så bokstavelig kan det være. Først en telefon, - søskenbarnet mitt døde, - to timer etter: Gratulerer, du er blitt farmor, - igjen!


Det blir en dag fylt av mange følelser. Det kjære søskenbarnet mitt som jeg har hatt mye kontakt med og som har kjempa og kjempa. Jeg tenker på barndommen, ungdommen og voksenliv. Mere og mindre. Men alltid noe å lære og bli inspirert av. Mange gode telefonsamtaler. Det er og blir uvirkelig, - og slik er det.

Så er det den lille som er kommet. Det spirer og gror. På en måte er det riktig, - en tydelig og synlig del av livet. Det skal bli så fint med en liten en i heimen igjen.

Så kan en undre seg over fødsel, død, framtid og fortid.
Ta med gode minner og håpe, ønske og tro på et godt liv for den nye - lille.












Kolbein Falkeid har sagt det så fint:
Det var takk en skulle ha sagt,
men det blir så høytidelig.
Så jeg sier: ha det sommeren.
Ha det.

Hverdagen min

Hverdagen min er stort sett enkel. Jeg er slettes ikke sikker på at hverdagen min blir enklere sjøl om det blir enklere å handle fra utlandet på nettet. Dette må vel være en stor misforståelse.
Enkelte har helt sikkert hverdager som er "uenkle" med både det ene eller det andre. Det være seg kontakten med NAV, jobben sin, økonomien, huset sitt, naboen sin eller hva det nå må være, så det er helt sikkert mye som kan gjøres for å gjøre hverdagen til folk enklere, men hvis fokuset til den nye regjeringa skal være å gjøre hverdagen til folket enklere, så må de da starte i en annen ende, eller??, -  nå er nok jeg en særs skeptisk person. Tar liksom ikke alt så fort, så jeg skjønner det kanskje litt etter hvert. Foreløpig så tror jeg faktisk at fokuset til den nye regjering kan være med på å gjøre hverdagen min vanskeligere, og det trenger jeg ikke.  

Nå fikk jeg sagt det og!
Det er igrunnen deilig med en slik blogg.

Molle meg inn

Jeg har hatt det så innmari koselig i det siste. Alt fra Afternoon tea til 6-årsbursdag til middag ute og et kjempefint kurs i formidling. Jeg har også vært på en koselig biltur og skrapa flaxlodd. Jeg har hatt det så koselig at jeg er sliten. Rart. Nå i helga har jeg tenkt å molle meg inn, og bare være i bobla mi. Det er godt det å være i bobla si så lenge det er sjølvalgt. Det er så mye verre om du finner at du plutselig er der uten helt å skjønne hvordan det ble slik og hvorfor det ikke er noen kontakt mellom hode og kropp. Som sagt: Denne bobla er sjølvalgt. Det blir lesing, lytting til musikk og en dag på jobben :)

 

Det er kjekt å ha noen rammer rundt seg. Jeg ønsker meg av og til en lesekrok :) egentlig har jeg vel en...Det er bare det at det er så mye fint å sjå. Jeg er i den heldige situasjonen at jeg har en fin liten stabel med bøker liggende som jeg gleder meg til å lese. Jeg er ikke helt sikker på det ordet molle, men regner med at den som leser bloggen skjønner hva jeg mener. Dere får ha en riktig god helg :)