mandag 1. april 2013

Påska er på hell

I dag er det 2. påskedag. Vi er hjemme og det er strålende vær. Våren er her, men det er kaldt i lufta. Vi har vært på  hyttehytta noen dager nå.
Det er noe med påska. Det er igrunnen noe med alle høytider, - det er tradisjonene. De tinga vi har gjort i alle de år. Nå faller jeg fort i tanker om ting som har vært, jeg blir fort nostalgisk. Det er også noe med hvordan samfunnet har endra seg. I Norge har vi det, - uansett hva andre måtte mene, godt. Da tenker jeg på det at å ha egne rom, det å ha tid til overs og det å ha ganske lang påskeferie er det ikke alle som kan ha. Det er ikke så mange år siden vi , flere søsken, måtte dele rom, det var mye å gjøre med arbeid, klesvasken tok lang tid, matlagingen og det meste.  I mange land nå forseres en del av utviklinga, - på en måte. det er litt rart å være foreksempel i Sør- Afrika og se på menneskene som går mot leirhyttene sine med en mobiltelefon i hånda. Men nå kom jeg litt ut av det.
Det jeg egentlig tenkte på var hytta i min barndom som var satt opp med farsans egne hender med materialer fra en revet brakke. Hytta hadde et soverom, og flere påsker bodde vi to familier, - fire voksne og fem barn i denne hytta, med mye besøk på dagtid. Det jeg vel prøver å si et det at det er mange i andre land som har det slik enda. Hva som er rett utvikling er ikke godt å vite. Det kan også være noen her i landet som har det slik, jeg bare prøver å si at vi uansett lever i et rikt og utvikla land. Jeg husker for noen å siden, - vi kjørte bil over Hardangervidda, da kom det fra den yngste: " Mamma, så god plass vi har i Norge", og det må jeg jammen si meg enig i. Tenk så heldige vi er :)




Hvem leser bloggen