Fuglehotellet

 

Boka er skrevet av Tiger Gartè, og den er basert på forfatterens egne opplevelser.

Dette er en liten perle av ei bok. Tor Meldal får seg sommerjobb på

aluminiumsverket på Øra. Han er på søken etter noe som det ikke er snakka om , det er noe som ligger der, en sannhet han ikke vet.

Egentlig så tenker jeg at han kanskje er for ung for dette. Det er en sterk, men følelsesfylt ungdom som holder ut.  Han går på en måte i bestefarens fotspor den sommeren, og han bor hos bestemora. Går der med en gråt som ikke vil ut. Det er et mjukt og varmt språk i boka. Mens jeg leser så skjønner jeg mere og mere av hva som ligger under her. Det er ikke så mange som har flytta inn i fuglehotellet som bestefaren og Tor laga, men det er i hvert fall en liten linerle.

 

 

Det er fint å lese bøker som gjør at du kjenner igjen ting fra barndommen eller fra seinere i livet. Huset til bestemora, med vevde matter og heimelaga middag.  Den litt usikre følelsen på hva er det som har skjedd.

 



Dette er en god bok :)

Å bare være, - og så er det advent igjen

 

 

Det er det samme om det er mye eller lite bare det er PASSE :)

 

Det er så mye jeg har lyst til å gjøre og det er så mye jeg skulle ha gjort og det er så mye jeg burde ha gjort. Noen ganger er det utrolig fint å bare være, eller forsøke å bare være. Uten noenting som skal tenkes på eller gjøres. Det er ikke så enkelt å få det til, men jeg har lært at det er lurt. Det å bare være uten å gjøre noe er vi ikke flinke til. Vi gjør som regel noe hele tiden, - taster på mobil eller Ipad eller datan, ser på tv samtidig, leser, strikker, avisa, musikk, venner radio, stemmer, gressklippere, oppvaskmaskina...




Det å bare være, uten å gjøre noe, lage en ramme rundt seg for å overhøre lydene, slå av, helt stille. Det er vel dette som er mindfulness, og det tror jeg er fint å lære seg. Være til stede. Jeg har skrevet om dette før,  vet det. Dette blir bare en påminnelse til meg sjøl og evt. andre. Jeg tror det handler mye om å puste, det å være bevist at en puster. Så da er det bare å  bli flink til å trekke seg tilbake og registrere om jeg puster øverst eller med magen, fort eller sakte. Beina på bordet og slapp av. 

Mandela døde i går og jeg tror det var en mann som kunne dette med å være mindful, uten egentlig å tenke over at han var det. Vet ikke jeg, men bare tenker...

"Mabidamagic", godt ord!

Det hoper seg kanskje litt opp nå før jul. Jeg har funnet ut at det er lurt å tenke på alt det man ikke skal gjøre i stedet for alt det man skal gjøre.

Det blir nok jul i år også.

Noen kommer noen går, forts.

Ja slik er det. Så bokstavelig kan det være. Først en telefon, - søskenbarnet mitt døde, - to timer etter: Gratulerer, du er blitt farmor, - igjen!


Det blir en dag fylt av mange følelser. Det kjære søskenbarnet mitt som jeg har hatt mye kontakt med og som har kjempa og kjempa. Jeg tenker på barndommen, ungdommen og voksenliv. Mere og mindre. Men alltid noe å lære og bli inspirert av. Mange gode telefonsamtaler. Det er og blir uvirkelig, - og slik er det.

Så er det den lille som er kommet. Det spirer og gror. På en måte er det riktig, - en tydelig og synlig del av livet. Det skal bli så fint med en liten en i heimen igjen.

Så kan en undre seg over fødsel, død, framtid og fortid.
Ta med gode minner og håpe, ønske og tro på et godt liv for den nye - lille.












Kolbein Falkeid har sagt det så fint:
Det var takk en skulle ha sagt,
men det blir så høytidelig.
Så jeg sier: ha det sommeren.
Ha det.

Hverdagen min

Hverdagen min er stort sett enkel. Jeg er slettes ikke sikker på at hverdagen min blir enklere sjøl om det blir enklere å handle fra utlandet på nettet. Dette må vel være en stor misforståelse.
Enkelte har helt sikkert hverdager som er "uenkle" med både det ene eller det andre. Det være seg kontakten med NAV, jobben sin, økonomien, huset sitt, naboen sin eller hva det nå må være, så det er helt sikkert mye som kan gjøres for å gjøre hverdagen til folk enklere, men hvis fokuset til den nye regjeringa skal være å gjøre hverdagen til folket enklere, så må de da starte i en annen ende, eller??, -  nå er nok jeg en særs skeptisk person. Tar liksom ikke alt så fort, så jeg skjønner det kanskje litt etter hvert. Foreløpig så tror jeg faktisk at fokuset til den nye regjering kan være med på å gjøre hverdagen min vanskeligere, og det trenger jeg ikke.  

Nå fikk jeg sagt det og!
Det er igrunnen deilig med en slik blogg.

Molle meg inn

Jeg har hatt det så innmari koselig i det siste. Alt fra Afternoon tea til 6-årsbursdag til middag ute og et kjempefint kurs i formidling. Jeg har også vært på en koselig biltur og skrapa flaxlodd. Jeg har hatt det så koselig at jeg er sliten. Rart. Nå i helga har jeg tenkt å molle meg inn, og bare være i bobla mi. Det er godt det å være i bobla si så lenge det er sjølvalgt. Det er så mye verre om du finner at du plutselig er der uten helt å skjønne hvordan det ble slik og hvorfor det ikke er noen kontakt mellom hode og kropp. Som sagt: Denne bobla er sjølvalgt. Det blir lesing, lytting til musikk og en dag på jobben :)

 

Det er kjekt å ha noen rammer rundt seg. Jeg ønsker meg av og til en lesekrok :) egentlig har jeg vel en...Det er bare det at det er så mye fint å sjå. Jeg er i den heldige situasjonen at jeg har en fin liten stabel med bøker liggende som jeg gleder meg til å lese. Jeg er ikke helt sikker på det ordet molle, men regner med at den som leser bloggen skjønner hva jeg mener. Dere får ha en riktig god helg :)

 

 

 

 

 

 

Noen tanker etter valget!

Som jeg før har sagt så er denne blogge min :) det betyr at jeg føler frihet til å skrive både det som kanskje virker både dumt og lite gjennomtenkt.
Innmari fint dette, å bare kan lufte ting, liksom, det blir ingen lange og kloke utgreiinger. Så får det virke rart og være som det er. Det er min blogg :)
En kan hele tida fortsette å si at livet er rart. Det var rart da en var ung og søkende, og det er rart når en er tja, i godt voksen og på en måte har starta nedtellinga. Usj! Nå har det vært valg, og jeg undrer meg. Hvor komplisert er verden egentlig blitt, eller er den ikke så komplisert. Har vi bare flere udyktige, korttenkte, og mere kunnskapsløse politikere enn før. Jeg mener at vi før hadde dyktige politikere som visste hva de ville, de visste hva de gjorde og de visste hva de snakka om. I dag synes jeg det er mye mere feiling og prøving.

Og nå  er det en helt ny utprøving.

Kanskje må vi betale for å låne bøker på biblioteket.
Biblioteket som er den eneste møteplassen hvor folk kan gå uten at det behøver koste noe. Biblioteket hvor alle kan møtes som likeverdig fordi det ikke koster noe. Biblioteket som i dag er like viktig som det alltid har vært.

Etter hvert betaler vi kanskje mindre skatt, men må betale mere i forsikringer og vi må betale mere for primærtjenester.
Vi får grunnskoler som er enere og toere og kanskje treere.
Det blir mye "frihet" for folk, akkurat som om det er så lurt. Jeg skjønner ikke at de ikke skjønner at folk trenger grenser, og at alle avgifter og gebyrer er med på å styre adferden vår. Ellers ville det kanskje gått litt i spinn...

Jeg skjønner heller ikke at ikke folk skjønner at noe av dette er ganske korttenkt. Korttenkt fordi det legges til rette slik at alle bare skal tenke på seg sjøl.

Jeg tenker på de små og de litt større. Hvilke verdier er det viktig å bygge livet sitt på? Hvilke verdier er det viktig å være med på å gi de? Seksåringen kom så glad her en dag og sa at han hadde vært med å laga en klubb, - i barnehagen. "Å, så spennende", sa jeg, "hva skal dere gjøre i klubben"? Jo, vi skal passe på naturen.
Vi skal passe på at naturen holder seg frisk. Det er så mange som er med på å gjøre den syk. Dette må jeg si gjorde meg glad, og det fikk meg også til å tenke på at det er så mange måter å gjøre naturen syk på.
 Jeg tror det er tid for en kopp te eller flere.

Snart er det kroken på døra for denne gang!

Da er det hakket før  det er kroken på døra for denne gang. Alle tegn tyder på det. Det er mørkt om kveldene og av og til får en litt høststemning midt på lyse dagen. Det er mere tv-sjåing, en akker seg for bæra som en ikke har fått plukka, og kirsebærtreet og stikkelsbærbuska, ...

Det lakker og lir. Hagebordene er kommet på en annen kant av huset pga nødvendig vedlikehold, og det er ikke så mange utemiddager lenger. Dagene er travlere. Jobb, yoga, skulle så gjerne truffet venninnene litt oftere og noen, som jeg ikke helt kan forstå, er begynt å snakke om jula!!! Hjælpe og trøste og bære.

Noen, eller jeg, skal kanskje snu hodet flere ganger for å finne en lykkelig vinkling  og utgang på dette.

Men bladene på trærne har ikke skifta farge, og en kan være til stede her og nå, nyte de dagene som er igjen, før sommeren forlater oss for denne gang. Før vi igjen kan begynne å glede oss til neste sommer. Livet er rart.

Sjå så fint smykkeoppheng jeg har fått. Tusen hjertelig :))

Sommerkoteletter med grønnsaker i langpanne

Jeg er ikke god til å lage mat. Jeg liker egentlig ikke å lage mat. Bare en gang i blant, og da bør det være "safe" ting. Jeg har det liksom ikke i blodet, slik som mange andre. Derfor blir jeg så glad når jeg finner retter, blir lært om retter, som er helt greie å lage, og som også faktisk smaker "ikke så verst". Her har jeg bare tatt kotelettene og grønnsakene og lagt i panna, litt olivenolje, og pittelittegranne smør, salt og pepper, ovn på ca 220 grader. En halv time eller noe sånt i ovnen. Det følger man bare med på. Det er så inderlig kjekt når man kan ha alt i samme form, og så er det jo kjekt å passe på at en får sånn ca. 5 om dagen. Grønnsakene denne gangen ble broccoli, litt potet, blomkål, paprika og rødløk.

Desserten til kaffen ble litt jordbær, litt bringebær og litt vaniljekesam.
Takk til søstra mi for denne "oppskrifta".

En kveld i august

Sitter her og har drukket altfor mye kaffe. Det ble et valg jeg måtte ta. Kose meg i godt selskap med kaffe og lite søvn, eller søvn og ikke kaffe. Slik er det. Det er så varmt i kveld og helt stille. Dørene står oppe, det er mørkt og sola har gått ned for ganske lenge siden. Jeg koser med med en kjempespennende krim, Politi av Jo Nesbø, men jeg må rett og slett ta en pause. Tankene går til bryllupsfesten vi var med på sist helg. Den opplevelsen sitter enda litt i. Det var noe så storslått over det. En gammel bydel på et lite tettsted oppe i landet. Et gammelt hus, 200 år, nyrestaurert, en utrolig flott, steinlagt uteplass, ny plen og alt gjort klart til ca 90 innbudte gjester. Levende musikk, 70-talls, ny, jazz og opera, you name it, mingling og koselige folk. Det er fint å være med på sånt, nå når sommeren, den er ikke over, den er bare liitt på hell. En kan ta denne opplevelsen frem utover vinteren og la den lyse opp i hverdagen.

Det koselige selskapet i kveld var ei god venninne, det ble litt mat, en god samtale, litt lottoprat og annen prat, kaffe!! og jeg fikk ei fin rød pute da hun kom.

Noen feriebøker 2013

Det er så rart med det, - er man en lesehest så rasker en med seg bøker både herfra og derfra. Det er så fint nå med alle bokhyllene som er på hotellene og overnattingsstedene. Det er ingen grunn til panikk fordi det alltid er tilgang på bøker. Jeg har lest noen flere bøker enn disse i ferien, men ikke noe poeng å si noe om alle.


Boka heter Ønskelisten og er skrevet av Gregoire Delacourt. Jocelyn og Jocelyne, begge kalt Jo er et helt vanlig ektepar i en liten landsby. De har to voksne barn, og hun har en liten forretning med stoffer og småtteri og hun skriver også på bloggen sin. Helt tilfeldig leverer hun inn en lottokupong, hun vinner, får et illebefinnende, men er lynkjapt på beina igjen. Dette er en bok om nærhet til livet og vennene dine, det er en bok om det dagligdags og til dels kjedelige livet og det er en bok om hvordan mange penger kan endre livet ditt, - eller kanskje ikke. Som den standhaftige lottospilleren jeg er, så var dette en bok jeg bare måtte lese. Jeg håper også at venninna mi leser den. Den virker oppmuntrende og inspirerende på lottospillinga. YESS! Kanskje en dag, - men slutten var for meg uventet og litt rar.



Sommerboka av Tove Jansson er viden kjent. Det er bare jeg som ikke har lest den før nå. Boka kommer til å stå i bokhylla mi, og så skal jeg lese den hver sommer. Det er en sommerbok. Sophia og farmoren er de som samtaler, undrer seg og leker. Vi aner faren i bakgrunnen, og at mora til Sophia er død. Øya er som alle øyer et avgrenset område, hvor det er lett å følge med naturens og menneskenes gang, - år etter år. Det er ikke så mye plass for innflyttere og nye sommerhus. Det som setter seg litt hos meg er hvordan farmoren på en måte hjelper Sophia med å bearbeide sorgen. Via undringene og plass for spørsmål. Farmoren skranter men er leken og jeg tror hun passer perfekt for Sophia akkurat nå.
Jeg skulle ønske jeg hadde en bedre hukommelse. Det er et nydelig språk i boka og det blir sagt så mye klokt. Kanskje må jeg ta den fram på vinteren også for å glede meg til sommeren og nyte kloke ord.



Englevaktene av Kristina Ohlsson. Dette er første boka jeg har lest av henne, men det blir ikke den siste. Fredrika Bergman heter etterforskeren. Rebecca heter litteraturstudenten som forsvant for tre år siden. En kjent barnebokforfatter, som Rebecca skrev hovedoppgave om  ligger slagrammet og stum på et aldershjem, og flere lik dukker opp.
Sporene leder til barnebokforfatteren, men hun har ikke snakke på 20 år, og det blir vanskelig å avhøre henne.
Dette er den tredje boka av Kristina Ohlsson, og den fjerde er kommet og heter Paradisoffer.
 
Så er det disse to heftene. Det er ikke bøker, men jeg tar de med. I og med at vi skulle være sammen med barnebarna en del av ferien, laga jeg aktivitetshefter til de. Henta folkeeventyr fra nettet og tegninger som kunne fargelegges og litt sånn. Minne fra ferien og litt å holde på med, - og fint å lese for de.

Santorini

En liten tanke - natters tid   

Jeg vet ikke om det er natta i seg sjøl, det at jeg ligger så forbaska dårlig på denne madrassen eller huset som gjør at jeg ikke får sove. Iallefall El Pancho og jeg er på tur. 

Av og til bestiller vi hotell på forhånd og det har vi gjort denne ganga. Vi har ikke store kravene, men aircondition og bad er basic. Det koster ganske mye å bli henta, så vi tar bussen sammen med mange andre, To bussbytter, -vi er på en flott øy hvor vi aldri har vært før. Vi opplever det som spektakulært. 

Med koffert og sekk, vi finner hotellet. Forresten det er ikke hotell det er rooms. Vi blir så fornøyde, det er aldeles en liten drøm. Det er det  jeg tenker på natters tid.

Vi kan knapt bruke badet. Gulvet er vått hele tiden. Det kommer rustvann ut av springen. Madrassene i de to eldgamle sengene er absolutt og totalt nedligget. Vi kan ikke lukke døra, airconditionen vår er at døra står åpen slik at det blir gjennomtrekkk. Nøklene til rommene er helt like og passer til alle dørene, men som den koselige dama sier, husker ikke navnet, det pleier aldri å være noe problem. Det står oppe helt ut på plassen. Det blafrer i det elektriske. Det blåser vanvittig ute. 

                    

Så hva er det som gjør at jeg syntes dette var en fin drøm. Tror det er dette med det gamle huset. Det er 105 år gammelt og har stått last og bram med bla jordskjelvet som var her i 1956. Tror også det handler om at dette er på Santorini, og jeg tror det handler om måten vi ble møtt på. Ville vi ha frappe, juice eller annet å drikke på. Hvor kom vi fra, hva jobba vi med, ei fin historie om husets historie. 

     

Men dette med at det var en drøm varte ikke så lenge. Veldig romantisk, koselig og noe vi kommer til å huske for resten av livet, men nok er nok. Uansett så er det et godt bilde å ha med seg fra denne spesielle og særpregede øya som egentlig lever på en vulkan, - over Atlantis. 

På takterrassen skuer vi den flotte solnedgangen, som jeg har hørt skal være den vakreste, og det er første ganga jeg har opplevd applaus når sola går ned.

 

Hagen, nisser og litt sånn

Denne sommeren så er det lite som skjer i hagen som gjør at det blir "grønne lommer" å se på- men det skjer jo noe i hagen allikevel.

Det graves i hagen. Det er El Pancho som har fått bedre tid, - kanskje. En slik graving som dette er jo noe som må til når huset en bor i kan defineres som et gammelt hus. Problemet er at jeg fort får  en følelse av å bo på et småbruk eller på en byggeplass.

Men tenk så bra det blir :)

Det er mange fine hager rundt omkring, og rett bortenfor her så er det noen som har noen så flotte Rhododendron. Så fine farver. Til bursdagen min i fjor så ønska jeg meg Rhododendron, og fikk to stykker som står der i riktig vinkel i forhold til de store, flotte og i riktig vinkel i forhold til kjøkkenvinduet. Da kan jeg titte ut og glede meg over en forsiktig blomstring på mine små, samtidig kan jeg tenke: om noen år... 

Til bursdagen min i år så ønsker jeg meg en eller to hagenisser, eller gnomer eller hva det nå heter. Jeg ønsker meg helst to, fordi den ene skal stå å passe/vokte huset på ene sida ved en stein, og den andre skal stå på framsida ved en stein. Jeg vil helst at den ene skal røke pipe.
Ikke for det, - det  er jo så mange nisser rundt omkring, men jeg skal ikke begi meg ut på den biten der.

Jeg har jo noen "gnomer" fra før. Altså det er ikke gnomer, men jeg tenker på de som gnomer. Det er disse to reisegnomene mine, som alltid er med når jeg reiser. Så har vi fått en ny gnom. Den er fra Russland og den skal passe på hyttehytta.

Forresten så har vi også et lite tre som blomstrer for første gang. Det er en liten syrin :)

Så er det bare å ønske god helg! Jeg blogger og hører på ny cd. Ole Paus: Avslutnngen

For å avslutte dette: Her har jeg to gnomer. En i hagen og en i heimen ellers, samt litt info om gnomen!!

BLÅTT

Jeg har lært at det er viktig at omgivelsene dine er fine å se på. Det være seg ute, inne, lite eller stort. At man har noe man kan kaste blikket på, hvile på, eller rett og slett åvite at en kan gjøre det. Noe som man kan hvile i eller få inspirasjon av. Jeg liker mange farver, men synes at blått er godt for øyet. Jeg får mange assosiasjoner til fin musikk,  til litteratur, til barndommen og til naturen. Ikke minst får jeg assosiasjoner til sommeren og til Hellas.
Blått får meg også til å tenke på høytrykk og det liker jeg godt.

Oj! Der kom det med et rødt bilde. Jaja. Det er ofte slik det er. Vanskelig å få til noe som er helt strigla. Det blir gjerne litt av hvert.

Det ser jo ut som at klimaskifte er reelt, og at på denne kanten av landet så går vi mot noe sumpaktige greier, som svupper når du går. kanskje blir det slik hver eneste vår og sommer fremover. Da må man ihvertfall ha noe estetisk og fint å se på. Når man samler flere ting i samme farve så gir det en god effekt.



Når jeg sitter her og skriver så fikke jeg bare lyst til å nevne boka Orkanen, omslaget er forresten gult.  Den er skrevet av Laurent Gaude. Orkanen Katrina er varslet og  noen nekter å la seg evakuere fra New Orleans.

Seks forsjellige skjebner. Fengselet er plutselig ubemanna, men fangene forblir innelåst,  presten blir igjen, den lille gutten som ikke snakker, og oljearbeideren som plutselig bare må til New Orleans, alenemora og den gamle stae dama. Dette er ei bok som ihvertfall jeg har med meg ei stund.                                      
God kveld!