Det blir en dag fylt av mange følelser. Det kjære søskenbarnet mitt som jeg har hatt mye kontakt med og som har kjempa og kjempa. Jeg tenker på barndommen, ungdommen og voksenliv. Mere og mindre. Men alltid noe å lære og bli inspirert av. Mange gode telefonsamtaler. Det er og blir uvirkelig, - og slik er det.
Så er det den lille som er kommet. Det spirer og gror. På en måte er det riktig, - en tydelig og synlig del av livet. Det skal bli så fint med en liten en i heimen igjen.
Så kan en undre seg over fødsel, død, framtid og fortid.
Ta med gode minner og håpe, ønske og tro på et godt liv for den nye - lille.
Kolbein Falkeid har sagt det så fint:
Det var takk en skulle ha sagt,
men det blir så høytidelig.
Så jeg sier: ha det sommeren.
Ha det.
