Fredag i dag, og jeg vet hva vi skal ha til middag!

Fredag i dag, og jeg har funnet ut hva vi skal ha til middag. Da er det meste gjort, tenker jeg.
En ganske så hektisk 14 dagers periode, - ihvertfall synes jeg det, og nå er det deilig å bare puste.
Tida endrer seg. Sist helg var vi på hyttehytta. Det ble en liten skitur på fjellet med litt nye og uventa opplevelser. Vi gikk i ei løype i et terreng hvor vi nesten ikke har gått siden ongan var små. Du verden hvor flinke vi og de var. Synes bakken var lang og tung jeg, og plutselig så kommer det en stor, svær, kullsvart mann mot meg, - på snowboard. I mitt hode så ble dette et uventet bilde. Hva hadde han der å gjøre? Jeg mener ikke mannen i seg sjøl. Han så igrunnen ut som en "oppmuntrende mannsperson", men snowboard, - i skiløypa!! Jeg følte det plutselig som om jeg satt på det nye toget inn til Oslo, eller for den saks skyld i et Ryanair fly. Skuldrene ble klemt helt inntil og det ble totalstopp i tråkkinga oppover bakken. Så var det å trekke pusten og starte tråkkinga igjen. Så kom snøscooterne. To stk kameratkjøring. Tjo og hei å tut og kjør!
Det er det jeg mener med at tida har endra seg.

Det samme skjer jo på vannet om sommeren. Den rolige turen ut på vannet må enten taes tidlig på morran, eller litt seinere på ettermiddagen. Ellers så drukner vi og båten, - i både støy og vann.

Nå har jeg vært grinebiter ei stund. Det var igrunnen deilig.
Til middag skal vi ha laks og grønnsaker i folie. Alt i ett.
...og i kveld går Lykke. Første episode (sesong 2) tror jeg, på tv. En oppmuntrende depresjonskomedie. God helg!

Leve livet enkelt

Av og til så tenker jeg at vi mennesker har en tendens til å gjøre ting vanskelig. Jeg har helt sikkert sakt det før, - og nå gjentar jeg meg sjøl enda en gang, jeg vet det. Siden denne bloggen er litt for min egen del så tillater jeg meg å gjenta meg sjøl så mange ganger jeg sjøl vil.
Det er så kjekt!

Vi gjør ting vanskelig. Det skal være så alvorlig, så omstendelig og så stort. Vi blir da heller ikke særlig fonøyd med oss sjøl. Noen er jo veldig fornøyd med seg sjøl, og det er bra for dem, men stort sett så er vi mange som kanskje tenker for stort. Uten at vi helt ser det sjøl.

Derfor at jeg begynte å tenke på dette var den lille turen jeg hadde med en junior her i familien. Jeg tenker også på det fordi at det snart er ett år siden jeg pakka min sekk og reiste til fjells mot ukjent sted. Der lærte jeg noe om å forenkle foreksempel utelivet. Det er klart at det kanskje kan bli noen reaksjoner når en lager bålplass mitt på plenen, men det kan også være at det går helt greit. Det er andre i familien som er gode på dette.        Jmfr bildet. Behøver ikke gå så langt for å få en følelse av naturen og det som hører md.
 

Vi har mye å lære av andre land og kulturer. Livet går ikke fra oss sjøl om vi tenker mindre stort, lever mere i nuet og ikke er perfekte. Perfekte kan vi aldri bli, fordi vi har alle med oss ballast, og i alle familier er det noe slags dysfunksjonelt enten nå eller noe fra før eller mere eller mindre. Slik skal det være. Det er livet!

Så kan man forenkle dagen. Hvor travelt har vi det egentlig? Jaja, med småbarn og familie så er det klart det blir travelt, - men kanskje kan det forenkles allikevel, og for oss som lever livet i en slags tilstand hvor vi kan nyte live og skumme fløten så er det teit å ha det så himla travelt. Det er nok mange roller som kan omdefineres, og det er mange hensyn som tas som kanskje er totalt unødvendig. Da tenker jeg på hensyn til naboen og den biten der.
Hvis vi tenker oss litt om så skal det mye til for at det blir en katastrofe om vi ikke gjør ditt eller datt. Usj! Nå moraliserer jeg, det er jeg god på!

Vel, det var igrunnen det jeg ville si. Og forresten, - det er en artig, avslappende og oppmuntrende depresjonskomedie som heter Lykke på tv :)