Om bøker, reiser og litt sånt

Vi er et reisende folk her i landet :)
Akkurat nå er jeg redd for Hellas og tenker en del på grekerne. Hellas er et flott ferieland, og det vil være synd om foreksempel de greske øyer blir kjøpt opp og "privatisert" Går det? Av foreksempel mafian. Kan jeg si det her?

Vi har øyloffa en del og det er en utrolig fin og avslappende form for ferie, synes vi. Det er ikke mye du får gjort ombord i en båt. Da er det bare å nyte, om ikke bølgene er for høye og hissige da. Det har skjedd en gang, og det var nesten surrealistisk. En helt spesiell opplevelse, - det var skyfri himmel og gode tempraturer,. Men dengang ei...

Av og til kan en slik båtreise, eller en ganske vanlig dag inneholde en god ting som er nok den dagen, - enten med eller uten høye bølger.

Denne pleier forresten å være med oss på tur. Det er en reisetalisman, og betyr at det blir en bra tur!

Jeg er opptatt av bøker og litteratur. Via bøkene kan en også reise. Inspirasjonen kan  foreksempel være boka som heter Togreiser : seks reiseruter i Norden, Europa og Asia. Den er skrevet av Håvard Rem. Tenk å reise med tog fra Notodden til Marrakech. Det er bare å sette seg i godstolen å la seg drive med. En annen god bok som inspirerer meg er Med fot på Europa, skrevet av  Anne Mari Jacobsen og Lise Foss. Etter å ha lest den boka, ble det en realitet av inspirasjonen. En kollega og jeg  tok det helt ut og befant oss pluselig på The Hadrian's Wall, og vi gikk England på tvers :) 


Det er så mye jeg ikke skjønner noe av. Det at de har vært på månen, telefonen, radio, tv - jeg vil ikke sette meg inn i det det får bare være slik. Men ser jo det at det blir litt dumt når jeg ønsker å sjekke om flyverne har sterke håndledd før jeg skal ut å fly. Usj! Ja, ja.

Musikken kan også være en slik inspirasjon. Jeg lar meg lett imponere når de som har musikken i blodet setter seg ned og leser musikken som vi andre leser bøker. Leser notearkene istedenfor bøkene - og notespråket er et internasjonalt språk. Tenk for en verden som ligger der der ute.  Litteraturen / musikken er som lengselen etter resten av livet. Det er noen som har sagt det cirka sånn, men jeg husker ikke hvem.
Musikken lar deg vandre, den vekker minner, lengsler, drømmer og håp. Av og til blir det plagsom nostalgi, det vil  jeg ikke snakke om nå. Men  mye, mye musikk er varig, og lever sitt liv i generasjon etter generasjon,  akkurat som litteraturen. Akkurat nå hører jeg på en cd som heter Sommerbrisen, Arild Andersen, Stian Carstensen og Frode Alnæs spiller.

Mest hage og flytsone

Det dreier seg mye om været. Som ekte norlenning så har jeg vokst opp i en verden hvor det meste dreide seg om været, - tror jeg da. Det kjennes sånn ut. Og når jeg nå er kommet godt ut i alderdommens ungdom så er dette blitt en viktig greie i hverdagen. I dag har jeg hatt besøk av en venninne som er i flytsonen når hun arbeider i hagen. Bedet ble kjempefint, og "dette har vi greid uten å tenke en klok tanke", sa hun. Hm, - det er noen som har det. Hvorfor begynte jeg med været?! Det var så innmari fint vær da vi gikk igang med bedet.  Egentlig skulle vi gå tur i det fine været, men så ble det et fint bed istedetfor.

Det er lov å la seg inspirere :)

Og etter at det pluselig ble fullt hus i heimen så er det nå heelt stille. Hele helga for meg sjøl. TJOHO! :)
Men rart er det. Først kom den langveisfarende sønnen heim fra Sør Afrika. Han har ikke fått pakket  ut enda pga høyt aktivitetsnivå , -etter 5 måneders loffing, og plutselig så står det en fra Sør Korea i døra. Hjelpe seg.

Jeg øver meg på å ikke la meg stresse av uforutsigbare og ikke planlagte ting. Men det er en kunst.

Den sorte permen

Den sorte permen skulle i utgangspunktet fylles med fine bilder og annet fint, men det fungerte ikke. Derfor forsøker jeg meg her med ord istedenfor.
"JEG ER STERK OG HAR DET GODT" lar jeg stå på første side, tenker jeg. Ingenting kan vel være bedre enn det, akkurat nå ihvertfall.

Videre kan jeg tenke meg at permen skal inneholde noe som heter Grønne lommer. Grønne lommer er det som gir energi og som virker positivt. Jeg tenker at det er de små pusterommene i hverdagen Det kan  være noe fint å se på utenfor stuevinduet. Et lite "stillbilde" En lykt, noe blomster...eller det kan være en god kopp te, ei god bok, kaffe kokt på bålet, og mange andre ting. Musikk, konserter, syklubben, for ikke å snakke om "den gode samtalen" - vi er forskjellige, men poenget mitt er at det kan være kjekt å være klar over de tingene som gir energi. Da kan man ta dem bevisst i bruk

Det er rmye snakk om mindfullness for tida. Man skal være tilstede, ikke bar fysisk, men med flere sanser.

I  Mitch Alboms bok Tro og tillit : en sann historie er det et avsnitt som jeg synes forklarer dette  godt.
Avsnittet heter: Fra en av The Rebs prekener, 1958. Jeg siterer: " En liten pike kom hjem med en tegning hun hadde lagd på skolen. Hun danset inn på kjøkkenet, der moren sto og lagde middag. " Mamma, gjett hva jeg har her?" sa hun med lys stemme og viftet med tegningen.
Moren så ikke opp.
"Hva da?" sa hun og fortsatte med grytene.
""Gjett, da? sa piken og viftet med tegningen.
"Hva da?" sa moren og satte fram tallerkenene.
Du lytter ikke, mor".
"Jo da, jeg lytter"
"Men du lytter ikke med øynene," sa piken" "

En annen god bok av Albom er: Tirsdager med Morrie.

Vel, det var det. Da får vi alle ha en riktig god dag.