Fuglehotellet

 

Boka er skrevet av Tiger Gartè, og den er basert på forfatterens egne opplevelser.

Dette er en liten perle av ei bok. Tor Meldal får seg sommerjobb på

aluminiumsverket på Øra. Han er på søken etter noe som det ikke er snakka om , det er noe som ligger der, en sannhet han ikke vet.

Egentlig så tenker jeg at han kanskje er for ung for dette. Det er en sterk, men følelsesfylt ungdom som holder ut.  Han går på en måte i bestefarens fotspor den sommeren, og han bor hos bestemora. Går der med en gråt som ikke vil ut. Det er et mjukt og varmt språk i boka. Mens jeg leser så skjønner jeg mere og mere av hva som ligger under her. Det er ikke så mange som har flytta inn i fuglehotellet som bestefaren og Tor laga, men det er i hvert fall en liten linerle.

 

 

Det er fint å lese bøker som gjør at du kjenner igjen ting fra barndommen eller fra seinere i livet. Huset til bestemora, med vevde matter og heimelaga middag.  Den litt usikre følelsen på hva er det som har skjedd.

 



Dette er en god bok :)

Å bare være, - og så er det advent igjen

 

 

Det er det samme om det er mye eller lite bare det er PASSE :)

 

Det er så mye jeg har lyst til å gjøre og det er så mye jeg skulle ha gjort og det er så mye jeg burde ha gjort. Noen ganger er det utrolig fint å bare være, eller forsøke å bare være. Uten noenting som skal tenkes på eller gjøres. Det er ikke så enkelt å få det til, men jeg har lært at det er lurt. Det å bare være uten å gjøre noe er vi ikke flinke til. Vi gjør som regel noe hele tiden, - taster på mobil eller Ipad eller datan, ser på tv samtidig, leser, strikker, avisa, musikk, venner radio, stemmer, gressklippere, oppvaskmaskina...




Det å bare være, uten å gjøre noe, lage en ramme rundt seg for å overhøre lydene, slå av, helt stille. Det er vel dette som er mindfulness, og det tror jeg er fint å lære seg. Være til stede. Jeg har skrevet om dette før,  vet det. Dette blir bare en påminnelse til meg sjøl og evt. andre. Jeg tror det handler mye om å puste, det å være bevist at en puster. Så da er det bare å  bli flink til å trekke seg tilbake og registrere om jeg puster øverst eller med magen, fort eller sakte. Beina på bordet og slapp av. 

Mandela døde i går og jeg tror det var en mann som kunne dette med å være mindful, uten egentlig å tenke over at han var det. Vet ikke jeg, men bare tenker...

"Mabidamagic", godt ord!

Det hoper seg kanskje litt opp nå før jul. Jeg har funnet ut at det er lurt å tenke på alt det man ikke skal gjøre i stedet for alt det man skal gjøre.

Det blir nok jul i år også.