tirsdag 4. desember 2012

ADVENTSTID






Det er ikke hver dag jeg blogger og denne bloggen skal ikke være noe pæs. Tror jeg har sagt det før :) Noen ganger er det noe som setter i gang tanker, og nå synes jeg det er mye "adventstid" og "juletid".  Det er forunderlig, men det er vel også fordi at verden ligger helt åpen, på en måte, med facebook, reklame og alle andre påvirkninger. Jeg hører at noen er ferdig med å pynte til jul alllerede nå, og jeg skjønner det at jeg henger ikke med på denne utviklinga. Det kommer til å ta tid, men som med nesten alt mulig annet så blir en etterhvert med på det, - enten en vil eller ikke.

Foreløpig så er adventstida mi ei ventetid og ei ønsketid. Ei ventetid på sola som snart snur slik at dagene blir lengre og lysere, ei ventetid på noen juledager hvor fokuset er litt roligere, og ei lita ventetid på pakker og nissen, sjøl om det etterhvert ikke ligger øverst på lista. I denne ventetida så må det også være et fokus, - fokus på det som skal gjøres, men jeg har ikke tenkt å glemme å puste eller bli stressa, - kanskje bare litt...
Det er ei ønsketid om at til neste år så er livet fyllt av overskudd, entusiasme, glede og ei god "jording".
                                                                                                               
Det er tidlig i adventen og vi har et hus som etterhvert nå blir strippa for alt oveflødig nips og naps. Vi får det luftigere ei stund før nisser, duker og mye annet finner sin plass her. Som vanlig er nissekoppene som ble kjøpt for å ha til juleavslutninger på skola henta frem.
Julemusikken er også henta fram, - Paul Flataa,Wesseltoft og Vømmøl er favorittene. Julebøker fra da barna var små er henta frem til barnebarnas store glede. Filmer og bøker lånes fra biblioteket. Så får det andre komme etterhvert. Det er nå litt tilrettelagt her slik at vi kan kose oss og komme i jule/vinterstemning.


                                                                                                                                                               
                                                                                                                          

mandag 19. november 2012

NOVEMBER

Bare så jeg får sagt det. Har kanskje sagt det før, men jeg sier det gjerne på nytt igjen. Jeg HATER sol i november. Jeg hater å føle at jeg bor i bruktbutikk og jeg hater å kjøre bil og å ikke se hvor jeg kjører. 
Jeg liker godt klare skiller mellom årstidene. Det kan være mørkt i november, regne, blåse, snø, sørpe, litt kaldt. Du verden så fint det blir da når snøen kommer for fullt, og klokka snur og sola er tilbake. 

Denne klokka har snudd tida helt. To ganger i døgnet er den riktig,
klokka 12.00 og 06.00. Ganske herlig syn, - egentlig. Men tilbake til november. I november kan en da, når sola ikke skinner, molle seg inn i stearinlys og anna lys, lese, drømme, planlegge, stikke hodet ut av og til- hvis det blir for tett. En kan gå nesten heelt i dvale, det blir en egen flytsone. Når sola skinner så forstyrrer det hele greia! Jeg liker å være i flytsoner. Da er en bare der.
"Novmber er så trist å grå", sang Alf Prøysen, og slik synes jeg det skal være.

Vil du ha enda mere regn så kan du bare lene deg tilbake og nyte :)
Det gjør jeg når sola ikke skinner :))

Så kan en høre på musikk av Tord Gustavsen, Kjell Inge Akselsesens cd Aks av gull (Fields of gould/Sting) eller ...

tirsdag 13. november 2012

Når mørke no har sænka sæ


Det var bare det at denne strofen fra Halvdan Sivertsen sin sang passa så godt no. No har mørke sænka seg, - over heile landet. Og som værmannen sa på tv i dag så er det regn og vind i melodien i dag. Ene barnebarnet sto forresten  ute på veien ved et kumlokk og lytta en dag. "Hør", sa han, den lager musikk. Så da kan en være ute i dette hersens mørke og våte landet og høre på musikken. Da blir det mye musikk å høre på. Musikk er bra for menneskene, og noen kan rett og slett ikke leve uten musikk. Andre kan ikke leve uten litteraturen, og andre igjen må ha begge deler, for at livet skal kjennes bra ut. 
Litteratur kan en kanskje også oppleve når en er ute i mørke høsten og hører på musikken?
Jeg vet ikke helt jeg...men jeg tror jeg skal legge meg i selene og forsøke å få med meg musikk og kanskje litt litteratur også ute i svarte høsten. Kanskje går den fortere og blir mere vennlig og positiv da. 



Vennskap

Jeg har akkurat kommet hjem fra et hyggelig lag nede i gata her. Bare damer og det er faktisk kjekt. God mat, god drikke og hyggelig prat. Om ting og tang og leger og alkohol og litt sånn.

Vennskap er på mange plan, og det er forskjellig i de ulike sammenhengene, men du verden som vi trenger det. Noen prater du sånn med og andre sånn med og noen prater du ikke så ofte med de bare er der.



Noen reiser du på tur med og andre går du deg bort sammens med, og noen går du deg ikke bort sammens med. Noen spiller du lotto med og sparer penger til å gjøre et eller annet med, og i det hele tatt så er jeg glad i vennene mine. Hvis en tenker på dette, så er livet ganske godt. Da gjør det ingenting om man er litt aleine av og til, for egentlig så er man ikke aleine. 






Ha en god kveld :)

torsdag 25. oktober 2012

Norges eldste by


Jeg bor ganske nærme Norges eldste by. Det er koselig å tenke på. I denne byen så graver de og graver de, år etter år. De skal legge fjernvarme og en av grunnene til at dette tar tid er nok alt det de finner når de graver og graver. I denne byen ligger det masse under bakken, - både av ruiner og annet ting og tang. Men det som er rart det er at når de har sett på dette lenge og vel så graver de ihvertfall det som er av ruiner ned igjen!!! Det er for meg helt uforståelig. Ikke en eneste liten bit er igjen. Ingenting som kan være med å gi både unge og eldre identitetsfølelse. Tenk på Roma, Athen eller York. Tenk om de kunne lagt bare en liten flik under glass, så kunne vi stått der og sett på det og kjent på følelsen av at vi faktisk bor i Norges eldste by. Jeg skjønner jo det at det ville koste, men tenk om det kunne gå noen grasrotmidler til dette. Og for at det skulle bli litt rettferdig så kunne det gå grasrotmidler til Norges nest eldste by også. Det ville vært noe det. Det kan være at det er litt feil, men jeg får en slags nisseluefølelse. Ikke stolthet på en måte. Men herre verden, - et av de flotteste folkebibliotekene i landet ligger Norges eldste by, og i biblioteket ligger det ruiner fra Olavsklosteret. 



Osebergskipets venner er nå registrert som forening og kan få grasrotandeler. Det er kjempebra. Her er det gjort en utrolig bra jobb. Midt i byen er Osebergskipet bygd, - byggeplassen ligger utenfor et av de største hotellene i byen og det er genialt.  

  

Egentlig så kunne jeg bekymra meg litt over det nye, gamle, flotte, lille kulturhuset på andre sida av brua også. Står det Støperiet der eller ikke? Hmmm

torsdag 4. oktober 2012

Vinnerlykke


Det var noen som snakka om vinnerlykke. Det er ihvertfall jeg heelt og totalt fri for. Andre vinner i bøtter og spann og en og samme familie vinner flere millioner. Rart det der. Her leverer venninna mi og jeg trofast inn lottokupong med lykketall, astrologi, fødselstall, og jeg vet ikke hva. Uke etter uke, år etter år. Hver gang er jeg like sikker. Nå vinner vi. Men nei, - vel, en gang må det da skje. Det er jeg ihvertfall helt sikker på. 


For sikkerhetskyld og for å ha fokus så har vi lottomøter med jevne/ujevne mellomrom. Der diskuterer vi tall, ser på hvem som oftest trekkes og vo konsentrerer oss virkelig  om å gjøre det riktig. Men jeg skjønner jo at vi har ikke skjønt det! Vi bare tror det. 
 
Ved nærmere ettertanke så har jeg kanskje vunnet et par ganger. Påskelotteriet på den gamle skola oppe på hyttehytta. Jeg vant også, sammen med mannen min, en tur til Kreta. Det siste er mange, mange år siden. 
Egentlig så skjønner jeg jo det at jeg vinner hele tida på en måte. Jeg vant da jeg ble født i Norge, traff mannen min, fikk de kjekke guttene mine og barnebarna. Jeg vant da jeg fikk en jobb som jeg trives i, - og jeg vinner hver dag fordi jeg har en jobb. Jeg har gode venner og et godt nettverk. Jeg er stort sett frisk og alt er bra. 
 
Skulle bare ønske at jeg kunne vinne i lotto. En skikkelig gevinst, sånn for engangs skyld. En ting er ihvertfall helt sikkert. Leverer du ikke kupongen så vinner du ihvertfall ikke.
Da er det bare å leve i håpet, krysse fingre og tær og glede seg til lørdagen. Da vinner vi :) Nå er de riktige tallene med, - det er helt sikkert

onsdag 26. september 2012

Fra Bokhylla mi. Noen tanker om litteratur


Bøker er superviktige for meg, og litteratur i det store og hele er omega for både demokrati og helse, det er helt sikkert.

Av og til tenker jeg når jeg har lest ei bok at usj nei den var litt flau, - men allikevel så har jeg boka med meg i lengre eller kortere tid, og da er den kanskje ikke helt bortreist. En kan snakke om god eller dårlig litteratur, men det kommer jo an på hvilke kriterier en bruker når en vurderer boka. Hvem har lest den og med hvilke briller?  En bok kan oppleves forskjellig fra person til person. Jeg tenker at det viktigste er at vi mennesker leser. 
 
Bøkene endrer seg. De du syntes var kjempegode eller morsomme for ti eller tyve eller kanskje bare få år siden er absolutt ikke veldig gode eller veldig morsomme om du leser de i dag. Det er bra. Det betyr at vi som mennesker endrer oss. Det betyr at samfunnet rundt oss har endret seg. Så er det noen bøker som er evigvarende, det er kanskje de bøkene som har et musikalsk og godt språk. Hm...Vet ikke helt.
Jeg blir nesten litt skremt jeg, når mennesker som sitter i styre og stell, mennesker som skal bli lærere, mennesker som kanskje er presidenter, og som sier at de aldri har lest ei bok. Det synes jeg er skummelt. Det er fordi at litteraturen, og kanskje mest skjønnlitteraturen er med på endre menneskets syn på livet og er med på å utvikle oss som mennesker. 

Det er så  mange levde liv som ligger der ute i bøkene, og hele verden ligger i litteraturen og vel så det. 
 
Vi er heldige vi som liker å lese, som kan drømme oss bort i ei god bok, som kan kjenne smaken, sommervarmen, lukta, krimfølelsen, høre skvalpinga i vannkanten eller oppleve den gode "musikkfølelsen" når vi leser.

Av og til så leser jeg bøker som nesten slår meg litt ut. Det er helt vanlige, gode bøker, men med innhold og min sinsstemning når jeg lese så virker boka sånn.

Den ene boka heter Du forvinner og er skrevet av Christian Jungersen
http://www.nrk.no/nyheter/kultur/litteratur/1.10898520

Den andre boka heter Flin pike og er skrevet av Gillian Flynn
http://www.vg.no/rampelys/artikkel.php?artid=10108206

Jeg leste disse to bøkene på same tid, og det ble mye ubalanse og mye , tja psykiatri, tror jeg jeg vil si. Det er gode bøker, og jeg ble litt forundra over at jeg ble satt ut, men det er noe med den litteraturen.




fredag 31. august 2012

Noen kommer noen går

Noen kommer noen går....
En fin tekst og fin melodi, og slik er det her hos oss nå. Noen har akkurat "gått". Veldig trist, - men en del av livet. 

Det er rett før høsten er i full gang, og det er sterke brytninger i naturen. Ikke mange dager igjen hvor en kan gå barbent i skoene. Gå barbent er forresten noe av det beste med sommeren, - men ikke alt da :)
Sitter her og tenker på fine minner og bilder som dukker opp i hodet mitt. Livet er uforutsigbart og heldigvis så vet vi ikke hvordan det arter seg i framtida. Fortida er over, den får du ikke gjort noe med, annet enn å minnes de positive og gode "bildene", og framtida får du ikke gjort noe med. Men her og nå. Det er det som teller, og det er en kunst. Vet det. 




Alle årstidene har sin sjarm, men jeg undres på om høsten blir mere krevende med alderen? På denne kanten av landet så er høsten egentlig mest bare grå og fuktig, og sola er en pest og en plage(så fikk jeg sagt det og). Jeg har vokst opp i den nordlige delen og der var høsten mere tydelig, for å si det sånn. 



Nå sitter jeg her og tenker på koselige søndagsturer ute på kyststien, deilige dager på ei veldig godt ivaretatt og flott hytte med kjempegode middager og omsorg. Jeg tenker på bytte av bøker, gode samtaler og kulturopplevelser. Interesse for familien, omsorg og reiselyst. Jeg tenker også på det at en vegg i slekta er blitt borte, og mon tro om det er noen som greier å erstatte den. Kanskje er det ikke meningen at den skal erstattes og det vil heller ikke la seg gjøre. Så dette blir før og etter. 


mandag 20. august 2012

Mandag i dag

Skulle si noe om Irlandsturen, tenkte jeg,  men det dukka opp noen andre tanker. Fikk frisørtime på sparket i dag, -  da det nærma seg krise. For å være sikker på at dagen skulle bli litt grei i forhold til samvittighet og sånn så bestemte jeg meg for å gå heim. 

Det er noen (3 - 4) få kilometer. Etter at jeg hadde fått rigga kroppen, det vil si: gjort ryggen lengre, senka skuldrene og trekt de bak, trekt navlen inn til ryggen og dradd halebeinet ned så var jeg igang. (må gjøre dette noen ganger underveis) Tror ikke jeg blir for privat nå, - dette er noe vi alle må gjøre, har jeg lært, for at det skal bli riktig. Ikke MÅ gjøre, men gjøre. Usj...

Men tilbake til mandagen. Hvordan har helga vært, og hva er det som gnager? Har hatt besøk av to kjekke gullunger, vi har gått tur i skogen i regnværet

og den minste har også fått sett hakkespett treet. 

Det har vært fint vær også og det ble mye uteliv. Med telt og vannlek. Miss Marple på tv i går kveld. Alt dette er positivt og hygelig og nå har jeg bestemt meg for at det som gnager er filleting, og det vil jeg ikke bruke tida mi på nå, - idag, 


men det er en ting, - tenk så fint det ville vært om man kunne få en ferdig liste (på mobilen) over hvilke GODE filmer som går på tv akkurat denne dagen. Det skulle vært noe det. 

Og jeg vet hva vi skal ha til middag i dag :))  Rester fra i går :) Ha en god dag. 




tirsdag 7. august 2012

Egentlig skulle jeg si noe om den fine ferieturen vår til Irland. Jeg skulle si noe om båtturen langs Shannon River, og jeg ville si noe om noen av de koselige, flotte pubene vi besøkte. Men det får bli seinere.

Dagen i dag har vært innedag, - for det meste. OL på TV, som jeg egentlig "hater" og litt forflytning av
krukker med planter. Noen måtte rett og slett under tak. Det er fordi vi holder på å regne bort. Ikke noen behagelig følelse, det må jeg si. Bakken  (plena) duver liksom når du går på den.

Vi er ikke helt i august enda, men jeg merker at jeg tenker høstaktiviteter. Ikke slike som du planlegger utenfor heimen, men inneaktiviteter. Istedenfor bok, strikking og tekoppen som litt adskilte ting på sommeren så tenker jeg nå disse i ett. Usj a meg. 

Jeg merker at dette er litt mismodige tanker, men det er jammensant vanskelig å snu retninga på tankene, når det regner så masse og det er så bløtt overalt. Men det klart, en må jo ha perspektiv på ting. Tenk på romfolket som ikke har tak over hodet i alt dette regnværet. Det er skikkelig leit for de, og det mener jeg virkelig. Det er bare uforståelig hvordan de klarer seg her i landet, - både når det regner og når sola skinne, forresten, i den grad den skinner. 

Var  inne på Strikksida på nettet i dag. Der var det så mye inspirerende håndarbeid, så mye flott som folk lager. Det er noe å ta fatt på det. 

Det var her om dagen, - da følte jeg meg ikke helt høy i hatten. Jeg "tøfla" til byen.(innesko), tok bussen. Snek meg inn på kjøpesenteret, kjøpt to cder, et yogablad, en sjokolade og Allers. Så "tøfla" jeg heim igjen på samme bussbilletten. Kom meg til huset, raskt inn og låste døra. Tror jeg var glad for at jeg ikke traff noen kjente. Cdene var fine. Opera og Valkyrien Allstars. Det er dette lavtrykket, tror jeg, som gjør at jeg lister meg frem og tilbake. 

Holder på med ei kjempegod bok. Den er tykk, og jeg må lese den sakte slik at den varer lenge. Boka heter "Kraften av en" og er skrevet av Bryce Courtenay. En stor, tykk perle. 
Vel dette var dagens "løse" tanker. Jeg håper fortsatt på en utrolig varm og tørr august!!!



søndag 15. juli 2012

Hage med potensiale

Hage med potensiale det er en hage som ikke er ferdig potensialisert (!!).

Ferdig hage er foreksempel  drømmehagen, den er strøken, alle kanter er like høye, planter i lekre farver er sirlig satt sammen og det er ikke noe ugress mellom hellene. Kurvstoler, nydelige små stearinlys og alt mulig fint er i hagen. 
Eller så er det en hage hvor det er stakittgjerde, kanskje det er blått, står liksom i stil med huset, flotte blomster i mange farver, høye og lave. Jammen står det ikke en blå benk borti der også. Blomstene står tett sammen. Farveflora. Litt loppis og litt blanda. I denne hager er det heller ikke noe ugress eller noe "feil". Huset er litt eldre, og du kan gå rett ut på bakken.



I begge disse hagene regner det liksom aldri, ingen grunn til å bære inn og ut møbler, puter og duker. Ingen sniler som kryr inn mellom alle plantene, - i det hele tatt så er det ukompliserte, nydelige, flotte hager.

En hage med potensiale en hage hvor gresset er høyt, det er gress mellom hellene, det er masse sniler og skudd fra felte trær som skyter opp over alt. Hagen er litt skjev på en måte. De steinene som engang var store, og som ble lagt ved siden av en liten nett busk ser du ikke. De er ikke store lenger, de er små og ganske vanskelige å få øye på mellom alle buskene, bringebærbuskene, brennesla og litt sånn. 

I denne hagen regner det i hytt og pine, og snilene elsker det. Ugresset gror godt, og putene og dukene må legges godt under tak, også på grunn av alle fuglene som skiter både her og der. I denne hagen kan to mennesker arbeide en hel dag, og det er egentlig bare de to menneskene som ser at noe er gjort. 



Men i denne hagen er det også noen koselige små, grønne lommer. Noen små blikkfang, som ihvertfall hageeierne vet om. Noe som gjør at hagen kjennes riktig, sjøl om nok hagen vokser eierne over hodet. Dette er en hage med potensiale det, og en hage med potensiale blir aldri, aldri ferdig. Derfor blir det viktig å finne ut når nok er nok. 













lørdag 7. juli 2012

En hverdagsbetraktning igjen - fasaden og Vigmo/Larsens plass.

Det er litt rart, - dette med data, tilgjengelighet, synlighet og ansiktet utad. Alt virker så fint, så harmonisk og ikke minst så positivt og gøyalt, men så er det ikke slik det er. Jeg ser jo at det ville vært begredelig om alle på "fjesboka" eller bloggene m.m. skulle være skikkelig negative, lei seg og sytete. Det ville ikke vært gøy i det hele tatt. Men lar vi oss lure? Tror vi at alle har det bedre enn oss, at alle er lykkeligere og for ikke å snakke om mere slagferdige og snartenkte.

Det er jo en rar verden vi lever i, og jeg tror vi lar oss styre mye av hva "fjesene utad viser" , og da blir det mye vi skal leve opp til. Slik har det alltid vært, jeg vet det, det er bare det at siden synligheten er så stor som den er så er det blitt mye strengere krav til fasaden, tror jeg, eller så tar jeg kanskje helt feil Jeg pleier ofte å ta feil.

Jeg husker plutselig på en tegning i ei bok, - husker ikke hvilken. To giraffer står ved et høyt gjerde, den ene henger over gjerde, rister på hodet, ser ganske forundra ut og sier til den andre: "Jammen gresset er jo ikke grønnere på andre sida". Den giraffen så skikkelig forundra ut.  

Vennskap er viktig, og hvis vi finner tid til å pleie venner, på godt og vondt, så endrer en kanskje kravene til seg selv i forhold til fasaden. Vigmo/Larsen er gode venner og de bidro veldig mye, for å si det mildt da vi pussa opp kjøkkenet. 

For en tid tilbake hadde vi en høytidelig åpning av Vigmo/Larsens plass. Vigmo/Larsens plass forsøker jeg å gjøre om til en grønn lomme, med mere eller mindre hell. Men meninga er at på den plassen så skal jeg kan jeg sitte med ting og tang, jeg kan drømme meg bort, eller jeg må tenke realiteter som foreksempel hva skal vi ha til middag i dag. Noen som vet hva de skal ha til middag i dag!

Og når jeg snakker om å ta en kopp kaffe på Vigmo/Larsens plass så vet dere nå hvor det er. Nemlig ved kjøkkenbenken i heimen :)


Jeg vet ikke om det ble noen sammenheng i dette, men det får så være.




mandag 2. juli 2012

Leve livet langsomt


Alt det dagligdagse skal passes inn i livet. Dagliglivet er jo livet ditt, men av og til kan en synes at det er lite rom og muligheter til både å tenke og snakke i sammenheng. Det er viktig, nå begynner jeg å moralisere, å ta seg tid, finne tid til betraktninger, sanseopplevelser og langsomme tanker. Vi er så travle med å tilpasse oss, omorganisere oss, tilpasse livet vårt inn i hjørnene, kantene, bestemmelsene, tilbudene, gebyrene og for ikke å snakke om det ustabile været.

De grønne lommene, som jeg har en tendens til å komme tilbake til, inneholder også tid og rom til å levet livet litt langsomt. De bør ihvertfall inneholde det. Lese bøker, hvor ikke alt er så hastig, foreksempel En egen musikk av Wikram Seth, Pannekaker med Marcel av Elisabeth Thams eller Den gamle mannen som leste kjærlighetsromaner av Luis Sepulveda
Høre på radioen, program som ikke bare er høye, stressa, gøyale reporterstemmer eller standup og komedie, men betrakninger, reiser, andre kulturer... Richard Hermann hadde en god radiostemme og fine kåserier.



Å leve livet lansomt kan også være å lytte til langsom musikk. Da mener jeg musikk som tar litt tid og som ikke er så høylydt og kjapp. Det kan være ren meditasjonsmusikk, men det kan også være orkestermusikk, konsertmusikk, opera, klassisk musikk. 
Tror vi kan ha mye å lære av samarbeid og konsentrasjon fra musikere som spiller i grupper. 

Det er så fint å se folk som ser ut til å være litt annerledes, kler seg annerledes, tenker annerledes. Det hjelper meg til å reflektere og setter i igang en prosess der jeg undrer meg med glede. Da er det håp, tenker jeg.


Jeg har sagt at jeg liker å være på reise, - det kan også være å ta bussen på jobben. Du er i den korte stunda på tur, det er liksom en liten mulighet til å distansere seg og fjerne seg litt fra det daglige. Å bare være på tur :)


Det å leve livet langsomt dreier det seg om å rydde plass. Rydde plass til yogaen din, meditasjonen, bøkene,  musikken, håndarbeidet og andre grønne lommer. Denne plassen skal ryddes samtidig som en ikke er alene, men skal forholde seg til, leve livet sammen med ektefelle, barn, voksne barn, vennene til både en sjøl og til barna og til barnebarna, arbeidskameratene og resten av det daglige livet.

Men dette greier vi tror jeg. Vi må bare ha fokus på det, vite hva som er bra for oss, sette noen grenser og finne bremsene litt tidligere enn hva vi ellers gjør. 





tirsdag 19. juni 2012

Sporten og jeg


Det er noe med all denne sporten. Av og til så tenker jeg at vi er i ferd med å gå helt av hengslene. Det blir liksom aldri nok. Grenser tøyes hele tida, og fra å være noe som var sunt, så er det nå blitt farlig, ikke farlig som feks fallskjermhopping, men farlig fordi at du tøyer kroppen til ytterpunktet. Hva er poenget? Jeg er nok utrolig treg og skjønner ikke dette i det hele tatt. På toppen av alt så er det for noen idretter så mye penger med i spillet at vanlige folk greier ikke å forestille seg det, - og det blir også uforståelig for en som ikke gidder å forsøke å forstå dette.  Bortkasta tid, spør du meg, - det er det jo ingen som gjør. Aldri.


Jeg begynner å bli lei hele TVen. Jeg får lyst til å streike. La være å se på TV, men det er det vel ingen som merker og det behøver de heller ikke gjøre. Dette har jo noe med meg sjøl å gjøre. Jeg streiker med meg sjøl. Streiker fordi at jeg ikke vil bruke tida mi på dette. Da tenker jeg at jeg får god tid da.




Dette var bare litt lufting. Jeg tar meg en god kopp te og setter meg for å se på en litt dårlig romantisk triller. Filmatisert bok av Mary Higgins Clark. 

tirsdag 12. juni 2012

Litt om Cape Town

Sitter her med den nye boka til Tomm Kritiansen i handa. Boka heter Cape Town : i regnbuens tid. Etter hvert som jeg leser så blir jeg nesten litt satt ut. Det er fordi jeg har vært i Cape Town, og det er fordi jeg kjenner meg igjen i boka. Det er rart å sitte her og tenke på at der har jeg vært. Helt på andre siden av kloden, der hvor folk gikk opp ned, trodde jeg som barn. Der  hvor det fineste backepacker hotellet ligger, nemlig  Backpack Cape Town. Dette hotellet er supert, det har sjel, og det passer for alle aldersgrupper.

http://www.backpackers.co.za/Facilities/facilities.html

Med oss på turen hadde vi uglen Ollie. Utsikten er fra Table Mountain. Bomtur første gangen vi skulle opp der pga av sterk vind. Da gikk vi istedet fra under Table Mountain forbi Lions Head  til Signal Hill. Flott utsikt hele veien. Det er mye natur i Cape Town og Sør Afrika. Det virker som at det å gå på tur også er litt vanlig i Cape Town. Ihvertfall på en søndag på fjellet.



Mamma Africa lå midt i byen. Det var fullt så vi kunne ikke spise der, men vi kunne sitte å høre på den fantastiske flotte musikken. Dette var første kvelden, og det ble en flott start på oppholdet. 

Cape Town og Sør Afrika er et veldig fargerikt samfunn, men en helt annen kultur enn det jeg er vant til. Det er ikke mye snakk om sikkerhet i forhold til hverken det ene eller det andre. 
Stappfulle minibusser hvor menneskene nesten hang utenfor,  ikke sikkerhetseler, men mye tuting, kjefting og latter.
 
 
Jeg sitter egentlig å leser i boka til Tomm Kristiansen jeg. 



tirsdag 5. juni 2012

Leirskola /hjem /rehab

Jeg kaller det leirskole, men det var  rehabilitering. Jeg har ikke snakka så høyt om det, - bare litt høyt. I enkelte sammenhenger sa jeg at jeg skulle på hjem, - til noens forferdelse.
Oppholdet var en utrolig flott opplevelse, hvor jeg gikk i merka løyper hele tida, hver dag. En timeplan var lagt, og de fleste valg hadde noen gjort på forhånd. Havregrynsgrøt eller brød til frokost, klatring eller trening, riding eller basseng. Det var de store valgene. Jeg valgte ridning og ble kjent med to hester. Den ene mere sta enn den andre, men for en total nybegynner så kjentes dette med stae hester veldig trygt og godt. Da slapp jeg valgene der også.. Det greide hestene utmerket sjøl.

Mye å lære på en "leirskole" tenker jeg. En evig flytsone, og god tid til å forsøke å ta i bruk teknikker i forhold til stressmestring, belastningsmestring og fysiske utfordringer. At jeg hadde konkuranseinstinkt, - det visste jeg ikke. Det var veldig kjekt å være på "the winning team", sånn for en gangs skyld.  Det må jeg si.

Synes flytsone er et godt ord :)
Jeg har litt problemer med å finne ut hva flytsone egentlig er, og hvor er mine flytsoner.  I forhold til oppholdet jeg snakker om, så er flytsone det at jeg ikke trengte å tenke, ta avgjørelser eller gjøre noe annet enn det som var basic. Sove, spise, og bli fortalt hvilke andre "basic" ting du skal gjøre.



Det gikk ikke så greit med pakkinga. Mye som skulle pakkes, og det var jo for ganske lang tid. Det var en i heimen som ble likblek da han så mengden. Men sånn er det. Jeg fikk bruk for det meste.

Rart å våkne opp dag etter dag uten at du egentlig skal noe annet enn å gå i merka løypa. Det var gull verdt.
Mye kaffelbålturer og mye kortspill. Strikking og gode samtaler. Det var livet det. Og mange flotte mennesker, på alle områder. Både de som jobba der, og alle vi som var der. Jeg fikk utvida horisonten litt denne måneden, og fikk litt annet perspektiv på saker og ting.


søndag 3. juni 2012

Hverdagsfilosofi

Jeg hadde slett ikke tenkt at jeg skulle blogge. Det er egentlig ikke min greie i det hele tatt, - trodde jeg, eller jeg vet ikke helt. Så er det da sånn at jeg greier ikke tie still. Alt ville vært enklere om jeg bare hadde hatt vett til å tie still. Da ville jeg ikke sagt ja til så mye, jeg ville ikke rotet meg inn i ting og tang, og jeg ville helt sikkert hatt et roligere liv, - tror jeg. Hvis jeg sier noe her, så er det kanskje enklere å ikke si så mye ellers, - kanskje.Så fungerte ikke den sorte permen, og nå sitter jeg her og blogger. Akkurat nå er det midt på natta. Det ble litt for mye kaffe litt for seint. Dette blir ikke en blogg med mye og høylytte meninger. Det blir mere hverdagsfilsofi. Jeg er ikke så god på å ha kategoriske, tydelige meninger. Det er så mye som er riktig og så mye som er sant. Mener jo noe av og til da.

Jeg er mye i mot. Jeg er i mot at de skal arrangere EM i fotball i Ukraina, og jeg er i mot kvinnesynet i Afghanistan. Det blir mye middelalderen. Men jeg orker ikke å utdype. Det er bare godt å si at jeg er imot.

Da kom jeg til å tenke på to bøker av Gert Nygårdshaug. Mengele Zoo og Chimera. Begge dreier seg om miljøet, regnskogen og "hvordan skal dette gå?" To forskjellige bøker, men utolig gode bøker. Så fikke jeg sagt det også.

Hadde forresten en fin tur i skogen i kveld, etter kaffen, sammens med to kjekke ungdommer som er i heimen for tida. Det å gå i skogen en fin førsommerkveld er en grønn lomme, og de grønne lommene tar jeg vare på. Når  jeg greier å sortere ut og kjenne igjen grønne lommer i hverdagen, da er livet egentlig ganske godt.

Tidlig i juni og kaldt ute. Stemmer ikke å gjøre høstaktiviteter nå, men det kunne vært fristende. Starinlys, boka, pledd og helt slakt liv, istedenfor at en egentlig burde ut å plante, ordne i hagen, ordne enda mere i hagen, forsøke å få farve, være ute så mye som mulig. Spise ute, grille ute, bade, men det sitter langt inne nå gitt.





tirsdag 29. mai 2012

Om bøker, reiser og litt sånt





Vi er et reisende folk her i landet :)
Akkurat nå er jeg redd for Hellas og tenker en del på grekerne. Hellas er et flott ferieland, og det vil være synd om foreksempel de greske øyer blir kjøpt opp og "privatisert" Går det? Av foreksempel mafian. Kan jeg si det her?

Vi har øyloffa en del og det er en utrolig fin og avslappende form for ferie, synes vi. Det er ikke mye du får gjort ombord i en båt. Da er det bare å nyte, om ikke bølgene er for høye og hissige da. Det har skjedd en gang, og det var nesten surrealistisk. En helt spesiell opplevelse, - det var skyfri himmel og gode tempraturer,. Men dengang ei...

Av og til kan en slik båtreise, eller en ganske vanlig dag inneholde en god ting som er nok den dagen, - enten med eller uten høye bølger.

Denne pleier forresten å være med oss på tur. Det er en reisetalisman, og betyr at det blir en bra tur!



Jeg er opptatt av bøker og litteratur. Via bøkene kan en også reise. Inspirasjonen kan  foreksempel være boka som heter Togreiser : seks reiseruter i Norden, Europa og Asia. Den er skrevet av Håvard Rem. Tenk å reise med tog fra Notodden til Marrakech. Det er bare å sette seg i godstolen å la seg drive med. En annen god bok som inspirerer meg er Med fot på Europa, skrevet av  Anne Mari Jacobsen og Lise Foss. Etter å ha lest den boka, ble det en realitet av inspirasjonen. En kollega og jeg  tok det helt ut og befant oss pluselig på The Hadrian's Wall, og vi gikk England på tvers :) 


Det er så mye jeg ikke skjønner noe av. Det at de har vært på månen, telefonen, radio, tv - jeg vil ikke sette meg inn i det det får bare være slik. Men ser jo det at det blir litt dumt når jeg ønsker å sjekke om flyverne har sterke håndledd før jeg skal ut å fly. Usj! Ja, ja.



Musikken kan også være en slik inspirasjon. Jeg lar meg lett imponere når de som har musikken i blodet setter seg ned og leser musikken som vi andre leser bøker. Leser notearkene istedenfor bøkene - og notespråket er et internasjonalt språk. Tenk for en verden som ligger der der ute.  Litteraturen / musikken er som lengselen etter resten av livet. Det er noen som har sagt det cirka sånn, men jeg husker ikke hvem.
Musikken lar deg vandre, den vekker minner, lengsler, drømmer og håp. Av og til blir det plagsom nostalgi, det vil  jeg ikke snakke om nå. Men  mye, mye musikk er varig, og lever sitt liv i generasjon etter generasjon,  akkurat som litteraturen. Akkurat nå hører jeg på en cd som heter Sommerbrisen, Arild Andersen, Stian Carstensen og Frode Alnæs spiller.



fredag 25. mai 2012

Mest hage og flytsone

Det dreier seg mye om været. Som ekte norlenning så har jeg vokst opp i en verden hvor det meste dreide seg om været, - tror jeg da. Det kjennes sånn ut. Og når jeg nå er kommet godt ut i alderdommens ungdom så er dette blitt en viktig greie i hverdagen. I dag har jeg hatt besøk av en venninne som er i flytsonen når hun arbeider i hagen. Bedet ble kjempefint, og "dette har vi greid uten å tenke en klok tanke", sa hun. Hm, - det er noen som har det. Hvorfor begynte jeg med været?! Det var så innmari fint vær da vi gikk igang med bedet.  Egentlig skulle vi gå tur i det fine været, men så ble det et fint bed istedetfor.

Det er lov å la seg inspirere :)

Og etter at det pluselig ble fullt hus i heimen så er det nå heelt stille. Hele helga for meg sjøl. TJOHO! :)
Men rart er det. Først kom den langveisfarende sønnen heim fra Sør Afrika. Han har ikke fått pakket  ut enda pga høyt aktivitetsnivå , -etter 5 måneders loffing, og plutselig så står det en fra Sør Korea i døra. Hjelpe seg.

Jeg øver meg på å ikke la meg stresse av uforutsigbare og ikke planlagte ting. Men det er en kunst.

Hvem leser bloggen