Viser innlegg med etiketten Noen kommer noen går. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Noen kommer noen går. Vis alle innlegg

onsdag 12. mars 2014

Enda en gang





Livet er noen ganger vanskelig å forstå. Ikke livet i seg sjøl, men det som skjer i livet. Hvorfor i allverden  skal det være slik at unge folk i sin beste alder, med små barn og et solid, reflektert  og innholdsrikt liv må forlate livet? Jeg ser at det må være slik,  kanskje, men jeg undrer meg allikevel. Jeg bekymrer meg for de som er tilbake, og tenker at de har mange harde tak foran seg. 

Dette er en hendelse som kommer til å være med å endre livet vårt, - sjøl om det ikke er familie, men nært allikevel. Det er noe med denne livsveven og hvordan den enes vev påvirker den andres. Det er trist å tenke på men også litt godt. Det blir liksom en sammenheng. 

For noen blir det nå en lang, lang periode med sorg, men jeg tenker at etterhvert gir de sørgende slipp, og det tror jeg er bra. Både for den som er død og borte og for de, som tross alt, skal leve livet sitt i enda mange år. 

Dette rare, skjøre livet. Dette livet som lar oss tro at det er vi som har kontrollen. Vi har jo det da,  men noen ting rår vi absolutt ikke over, derfor blir det så skjørt. 

Jeg er glad det er vår, jeg. Jeg er glad for at sola har vært å se på himmelen i to hele dager nå, - etter et ualminnelig langt fravær. Når sola skinner så tror, ihvertfall jeg, at ikke noe leit kan hende. Rart det der. 

Det er ingen jeg kjenner som er så gode til å bygge og lage gode minner som denne storfamilien. De får mange gode minner og fine bilder å ta med seg videre.


Jeg tenker på de alle sammen.

Yogalæreren min pleier å si, på slutten av avspenninga:" ...og det lille, fine hjertet ditt er helt helt avslappet."

Fine, gode ord, syes jeg.

fredag 22. november 2013

Noen kommer noen går, forts.



Ja slik er det. Så bokstavelig kan det være. Først en telefon, - søskenbarnet mitt døde, - to timer etter: Gratulerer, du er blitt farmor, - igjen!


Det blir en dag fylt av mange følelser. Det kjære søskenbarnet mitt som jeg har hatt mye kontakt med og som har kjempa og kjempa. Jeg tenker på barndommen, ungdommen og voksenliv. Mere og mindre. Men alltid noe å lære og bli inspirert av. Mange gode telefonsamtaler. Det er og blir uvirkelig, - og slik er det.

Så er det den lille som er kommet. Det spirer og gror. På en måte er det riktig, - en tydelig og synlig del av livet. Det skal bli så fint med en liten en i heimen igjen.

Så kan en undre seg over fødsel, død, framtid og fortid.
Ta med gode minner og håpe, ønske og tro på et godt liv for den nye - lille.












Kolbein Falkeid har sagt det så fint:
Det var takk en skulle ha sagt,
men det blir så høytidelig.
Så jeg sier: ha det sommeren.
Ha det.












fredag 31. august 2012

Noen kommer noen går

Noen kommer noen går....
En fin tekst og fin melodi, og slik er det her hos oss nå. Noen har akkurat "gått". Veldig trist, - men en del av livet. 

Det er rett før høsten er i full gang, og det er sterke brytninger i naturen. Ikke mange dager igjen hvor en kan gå barbent i skoene. Gå barbent er forresten noe av det beste med sommeren, - men ikke alt da :)
Sitter her og tenker på fine minner og bilder som dukker opp i hodet mitt. Livet er uforutsigbart og heldigvis så vet vi ikke hvordan det arter seg i framtida. Fortida er over, den får du ikke gjort noe med, annet enn å minnes de positive og gode "bildene", og framtida får du ikke gjort noe med. Men her og nå. Det er det som teller, og det er en kunst. Vet det. 




Alle årstidene har sin sjarm, men jeg undres på om høsten blir mere krevende med alderen? På denne kanten av landet så er høsten egentlig mest bare grå og fuktig, og sola er en pest og en plage(så fikk jeg sagt det og). Jeg har vokst opp i den nordlige delen og der var høsten mere tydelig, for å si det sånn. 



Nå sitter jeg her og tenker på koselige søndagsturer ute på kyststien, deilige dager på ei veldig godt ivaretatt og flott hytte med kjempegode middager og omsorg. Jeg tenker på bytte av bøker, gode samtaler og kulturopplevelser. Interesse for familien, omsorg og reiselyst. Jeg tenker også på det at en vegg i slekta er blitt borte, og mon tro om det er noen som greier å erstatte den. Kanskje er det ikke meningen at den skal erstattes og det vil heller ikke la seg gjøre. Så dette blir før og etter. 


Hvem leser bloggen