En hverdagsbetraktning igjen - fasaden og Vigmo/Larsens plass.

Det er litt rart, - dette med data, tilgjengelighet, synlighet og ansiktet utad. Alt virker så fint, så harmonisk og ikke minst så positivt og gøyalt, men så er det ikke slik det er. Jeg ser jo at det ville vært begredelig om alle på "fjesboka" eller bloggene m.m. skulle være skikkelig negative, lei seg og sytete. Det ville ikke vært gøy i det hele tatt. Men lar vi oss lure? Tror vi at alle har det bedre enn oss, at alle er lykkeligere og for ikke å snakke om mere slagferdige og snartenkte.

Det er jo en rar verden vi lever i, og jeg tror vi lar oss styre mye av hva "fjesene utad viser" , og da blir det mye vi skal leve opp til. Slik har det alltid vært, jeg vet det, det er bare det at siden synligheten er så stor som den er så er det blitt mye strengere krav til fasaden, tror jeg, eller så tar jeg kanskje helt feil Jeg pleier ofte å ta feil.

Jeg husker plutselig på en tegning i ei bok, - husker ikke hvilken. To giraffer står ved et høyt gjerde, den ene henger over gjerde, rister på hodet, ser ganske forundra ut og sier til den andre: "Jammen gresset er jo ikke grønnere på andre sida". Den giraffen så skikkelig forundra ut.  

Vennskap er viktig, og hvis vi finner tid til å pleie venner, på godt og vondt, så endrer en kanskje kravene til seg selv i forhold til fasaden. Vigmo/Larsen er gode venner og de bidro veldig mye, for å si det mildt da vi pussa opp kjøkkenet. 

For en tid tilbake hadde vi en høytidelig åpning av Vigmo/Larsens plass. Vigmo/Larsens plass forsøker jeg å gjøre om til en grønn lomme, med mere eller mindre hell. Men meninga er at på den plassen så skal jeg kan jeg sitte med ting og tang, jeg kan drømme meg bort, eller jeg må tenke realiteter som foreksempel hva skal vi ha til middag i dag. Noen som vet hva de skal ha til middag i dag!

Og når jeg snakker om å ta en kopp kaffe på Vigmo/Larsens plass så vet dere nå hvor det er. Nemlig ved kjøkkenbenken i heimen :)

Jeg vet ikke om det ble noen sammenheng i dette, men det får så være.