Noen kommer noen går

Noen kommer noen går....
En fin tekst og fin melodi, og slik er det her hos oss nå. Noen har akkurat "gått". Veldig trist, - men en del av livet. 

Det er rett før høsten er i full gang, og det er sterke brytninger i naturen. Ikke mange dager igjen hvor en kan gå barbent i skoene. Gå barbent er forresten noe av det beste med sommeren, - men ikke alt da :)
Sitter her og tenker på fine minner og bilder som dukker opp i hodet mitt. Livet er uforutsigbart og heldigvis så vet vi ikke hvordan det arter seg i framtida. Fortida er over, den får du ikke gjort noe med, annet enn å minnes de positive og gode "bildene", og framtida får du ikke gjort noe med. Men her og nå. Det er det som teller, og det er en kunst. Vet det. 

Alle årstidene har sin sjarm, men jeg undres på om høsten blir mere krevende med alderen? På denne kanten av landet så er høsten egentlig mest bare grå og fuktig, og sola er en pest og en plage(så fikk jeg sagt det og). Jeg har vokst opp i den nordlige delen og der var høsten mere tydelig, for å si det sånn. 

Nå sitter jeg her og tenker på koselige søndagsturer ute på kyststien, deilige dager på ei veldig godt ivaretatt og flott hytte med kjempegode middager og omsorg. Jeg tenker på bytte av bøker, gode samtaler og kulturopplevelser. Interesse for familien, omsorg og reiselyst. Jeg tenker også på det at en vegg i slekta er blitt borte, og mon tro om det er noen som greier å erstatte den. Kanskje er det ikke meningen at den skal erstattes og det vil heller ikke la seg gjøre. Så dette blir før og etter.