tirsdag 5. juni 2012

Leirskola /hjem /rehab

Jeg kaller det leirskole, men det var  rehabilitering. Jeg har ikke snakka så høyt om det, - bare litt høyt. I enkelte sammenhenger sa jeg at jeg skulle på hjem, - til noens forferdelse.
Oppholdet var en utrolig flott opplevelse, hvor jeg gikk i merka løyper hele tida, hver dag. En timeplan var lagt, og de fleste valg hadde noen gjort på forhånd. Havregrynsgrøt eller brød til frokost, klatring eller trening, riding eller basseng. Det var de store valgene. Jeg valgte ridning og ble kjent med to hester. Den ene mere sta enn den andre, men for en total nybegynner så kjentes dette med stae hester veldig trygt og godt. Da slapp jeg valgene der også.. Det greide hestene utmerket sjøl.

Mye å lære på en "leirskole" tenker jeg. En evig flytsone, og god tid til å forsøke å ta i bruk teknikker i forhold til stressmestring, belastningsmestring og fysiske utfordringer. At jeg hadde konkuranseinstinkt, - det visste jeg ikke. Det var veldig kjekt å være på "the winning team", sånn for en gangs skyld.  Det må jeg si.

Synes flytsone er et godt ord :)
Jeg har litt problemer med å finne ut hva flytsone egentlig er, og hvor er mine flytsoner.  I forhold til oppholdet jeg snakker om, så er flytsone det at jeg ikke trengte å tenke, ta avgjørelser eller gjøre noe annet enn det som var basic. Sove, spise, og bli fortalt hvilke andre "basic" ting du skal gjøre.



Det gikk ikke så greit med pakkinga. Mye som skulle pakkes, og det var jo for ganske lang tid. Det var en i heimen som ble likblek da han så mengden. Men sånn er det. Jeg fikk bruk for det meste.

Rart å våkne opp dag etter dag uten at du egentlig skal noe annet enn å gå i merka løypa. Det var gull verdt.
Mye kaffelbålturer og mye kortspill. Strikking og gode samtaler. Det var livet det. Og mange flotte mennesker, på alle områder. Både de som jobba der, og alle vi som var der. Jeg fikk utvida horisonten litt denne måneden, og fikk litt annet perspektiv på saker og ting.


1 kommentar:

Hvem leser bloggen