Hverdagsfilosofi

Jeg hadde slett ikke tenkt at jeg skulle blogge. Det er egentlig ikke min greie i det hele tatt, - trodde jeg, eller jeg vet ikke helt. Så er det da sånn at jeg greier ikke tie still. Alt ville vært enklere om jeg bare hadde hatt vett til å tie still. Da ville jeg ikke sagt ja til så mye, jeg ville ikke rotet meg inn i ting og tang, og jeg ville helt sikkert hatt et roligere liv, - tror jeg. Hvis jeg sier noe her, så er det kanskje enklere å ikke si så mye ellers, - kanskje.Så fungerte ikke den sorte permen, og nå sitter jeg her og blogger. Akkurat nå er det midt på natta. Det ble litt for mye kaffe litt for seint. Dette blir ikke en blogg med mye og høylytte meninger. Det blir mere hverdagsfilsofi. Jeg er ikke så god på å ha kategoriske, tydelige meninger. Det er så mye som er riktig og så mye som er sant. Mener jo noe av og til da.

Jeg er mye i mot. Jeg er i mot at de skal arrangere EM i fotball i Ukraina, og jeg er i mot kvinnesynet i Afghanistan. Det blir mye middelalderen. Men jeg orker ikke å utdype. Det er bare godt å si at jeg er imot.

Da kom jeg til å tenke på to bøker av Gert Nygårdshaug. Mengele Zoo og Chimera. Begge dreier seg om miljøet, regnskogen og "hvordan skal dette gå?" To forskjellige bøker, men utolig gode bøker. Så fikke jeg sagt det også.

Hadde forresten en fin tur i skogen i kveld, etter kaffen, sammens med to kjekke ungdommer som er i heimen for tida. Det å gå i skogen en fin førsommerkveld er en grønn lomme, og de grønne lommene tar jeg vare på. Når  jeg greier å sortere ut og kjenne igjen grønne lommer i hverdagen, da er livet egentlig ganske godt.

Tidlig i juni og kaldt ute. Stemmer ikke å gjøre høstaktiviteter nå, men det kunne vært fristende. Starinlys, boka, pledd og helt slakt liv, istedenfor at en egentlig burde ut å plante, ordne i hagen, ordne enda mere i hagen, forsøke å få farve, være ute så mye som mulig. Spise ute, grille ute, bade, men det sitter langt inne nå gitt.