Den gode samtalen og litt sånn

Jeg liker å reise med tog jeg. Jeg liker å være på tur, tror det er noe som ligger i blodet. Fra vi var små så er vi vante med å reise både med tog og buss over relativt lange avstander. Dette gjelder ihvertfall for noen enkelte steder i landet. På toget får du tid til å tenke i sammenheng og du kan slappe deilig av. Du har boka di, litt niste og ingenting annet å gjøre enn bare å være på reise. Livet der ute passerer forbi både forlengs og baklengs. Du blir frakta dit du skal. Tog er perfekt.

Togblues av Lillebjørn Nilsen :)

Nå har vi vært på tur og fått både i pose og sekk. Gode venner som ikke har sett hverandre på årevis er fremdeles gode venner. Gode venner på den måten at en også får den gode samtalen. Den gode samtalen er gull verdt. Den virker inspirerende, setter i gang tankene dine, øker kunnskapen din og er med på å styrke bånd. I dag er tida så travel og det er ikke så enkelt å ta seg tid til de rolige og gode refleksjonene. Desto viktigere er de når de først er der

60 års laget ble feira i selskap med mange koselig mennesker og mye god muikk. Akustisk, amatører, men igjen ble du satt tilbake til den tida da teksten og den rene musikken var sentral, den tida da det ikke var så mye "stæsj" i musikken som i dag. Bob Dylan og gitar/munnspill samt flere forskjellige bidrag.

Middag i dag ble "hakk". Karbonadedeig og kjøttdeig brunes, litt vann og buljong. Kokes litt lenge, salt og pepper. Gulrøtter, løk og poteter. Vips! Kjekk middag når en har et hus som lever og hvor folk kommer og går og kommer og går.



 Den gang jeg var barn var søndagen den verste dagen i uka. Etter voksenalder er den bare litt bedre og bedre, - sånn stort sett.