Starten på 2013

Det er rart å tenke på kontrastene i livet. Det skjøre livet som vi ofte bare durer igjennom uten å sette på bremsene. Samtidig er det slik at vi av og til ser ut til å tåle det meste.
Livet er skjørt og det er som stål.

Nå når 2013 er i emning så håper jeg at vi alle får det livet vi vil. Det blir både oppturer og nedturer det vet vi. Det er livet. Som en elv, - noen ganger rolig og noen ganger så rives vi avgårde og vi lurer på hvordan rettferdigheten er fordelt. Så bare flyter vi stille og rolig avgårde. Innom noen lune viker før det brått raser utfor.
Eller kanskje livet er som en trapp. Det går både opp og ned, av og til føler vi at vi står stille. På stedet hvil. Da er det bare å aksepter det. Så går vi videre.

Kanskje er det lurt å tenke igjennom hvordan vi vil ha det. Mere aktivitet, mindre aktivitet, finne grønne lommer, få til å snu hodet og tankene riktig vei, finne noen positive ting både i heimen og på jobb hver dag.

En grønn lomme kan være yoga. Da får du strukket muskulaturen, en muskulatur som blir strammere og strammere og stivere og stivere.
En muskulatur som kjennes ut som at den holder på å løsne fra skjelettet. Å praktisere yoga gir deg også tilstedeværelse og meditasjon med på kjøpet.
For ikke å glemme styrking av kjernemuskulaturen, -
kroppen endrer kanskje
litt fasong og det kan jo kjennes bra ut.
Kanskje en meditasjonssti er tingen.

 

Det er noe grunnleggende vi alle trenger og for min del er det: frisk luft, sunn mat, noe aktivitet, omsorg, inspirasjon samt noe tid og rom for meg sjøl. Hvis jeg greier å få til dette i 2013 så er jeg fornøyd.

Det kan være inspirerende å bake litt.
Sjokoladekake eller Mjølgamp.

Oppskrift på Mjølgamp:
1l melk
1l sukker
1/4 kg marg.                                                                               
4ss hjortesalt
Ganske mye hvetemel til passe deig
(deigen skal være litt klissete)
8 lange pølser trykkes flate
Strø på perlesukker og kan
Stekes ved 200 i 10 -15 min

Godt!

ADVENTSTID

Det er ikke hver dag jeg blogger og denne bloggen skal ikke være noe pæs. Tror jeg har sagt det før :) Noen ganger er det noe som setter i gang tanker, og nå synes jeg det er mye "adventstid" og "juletid".  Det er forunderlig, men det er vel også fordi at verden ligger helt åpen, på en måte, med facebook, reklame og alle andre påvirkninger. Jeg hører at noen er ferdig med å pynte til jul alllerede nå, og jeg skjønner det at jeg henger ikke med på denne utviklinga. Det kommer til å ta tid, men som med nesten alt mulig annet så blir en etterhvert med på det, - enten en vil eller ikke.

Foreløpig så er adventstida mi ei ventetid og ei ønsketid. Ei ventetid på sola som snart snur slik at dagene blir lengre og lysere, ei ventetid på noen juledager hvor fokuset er litt roligere, og ei lita ventetid på pakker og nissen, sjøl om det etterhvert ikke ligger øverst på lista. I denne ventetida så må det også være et fokus, - fokus på det som skal gjøres, men jeg har ikke tenkt å glemme å puste eller bli stressa, - kanskje bare litt...
Det er ei ønsketid om at til neste år så er livet fyllt av overskudd, entusiasme, glede og ei god "jording".

                                                                                                               

Det er tidlig i adventen og vi har et hus som etterhvert nå blir strippa for alt oveflødig nips og naps. Vi får det luftigere ei stund før nisser, duker og mye annet finner sin plass her. Som vanlig er nissekoppene som ble kjøpt for å ha til juleavslutninger på skola henta frem.

Julemusikken er også henta fram, - Paul Flataa,Wesseltoft og Vømmøl er favorittene. Julebøker fra da barna var små er henta frem til barnebarnas store glede. Filmer og bøker lånes fra biblioteket. Så får det andre komme etterhvert. Det er nå litt tilrettelagt her slik at vi kan kose oss og komme i jule/vinterstemning.

                                                                                                                                                               

                                                                                                                          

NOVEMBER

Bare så jeg får sagt det. Har kanskje sagt det før, men jeg sier det gjerne på nytt igjen. Jeg HATER sol i november. Jeg hater å føle at jeg bor i bruktbutikk og jeg hater å kjøre bil og å ikke se hvor jeg kjører. 

Jeg liker godt klare skiller mellom årstidene. Det kan være mørkt i november, regne, blåse, snø, sørpe, litt kaldt. Du verden så fint det blir da når snøen kommer for fullt, og klokka snur og sola er tilbake. 

Denne klokka har snudd tida helt. To ganger i døgnet er den riktig,

klokka 12.00 og 06.00. Ganske herlig syn, - egentlig. Men tilbake til november. I november kan en da, når sola ikke skinner, molle seg inn i stearinlys og anna lys, lese, drømme, planlegge, stikke hodet ut av og til- hvis det blir for tett. En kan gå nesten heelt i dvale, det blir en egen flytsone. Når sola skinner så forstyrrer det hele greia! Jeg liker å være i flytsoner. Da er en bare der.

"Novmber er så trist å grå", sang Alf Prøysen, og slik synes jeg det skal være.

Vil du ha enda mere regn så kan du bare lene deg tilbake og nyte :)
Det gjør jeg når sola ikke skinner :))

Så kan en høre på musikk av Tord Gustavsen, Kjell Inge Akselsesens cd Aks av gull (Fields of gould/Sting) eller ...

Når mørke no har sænka sæ

Det var bare det at denne strofen fra Halvdan Sivertsen sin sang passa så godt no. No har mørke sænka seg, - over heile landet. Og som værmannen sa på tv i dag så er det regn og vind i melodien i dag. Ene barnebarnet sto forresten  ute på veien ved et kumlokk og lytta en dag. "Hør", sa han, den lager musikk. Så da kan en være ute i dette hersens mørke og våte landet og høre på musikken. Da blir det mye musikk å høre på. Musikk er bra for menneskene, og noen kan rett og slett ikke leve uten musikk. Andre kan ikke leve uten litteraturen, og andre igjen må ha begge deler, for at livet skal kjennes bra ut. 
Litteratur kan en kanskje også oppleve når en er ute i mørke høsten og hører på musikken?
Jeg vet ikke helt jeg...men jeg tror jeg skal legge meg i selene og forsøke å få med meg musikk og kanskje litt litteratur også ute i svarte høsten. Kanskje går den fortere og blir mere vennlig og positiv da. 

Vennskap

Jeg har akkurat kommet hjem fra et hyggelig lag nede i gata her. Bare damer og det er faktisk kjekt. God mat, god drikke og hyggelig prat. Om ting og tang og leger og alkohol og litt sånn.

Vennskap er på mange plan, og det er forskjellig i de ulike sammenhengene, men du verden som vi trenger det. Noen prater du sånn med og andre sånn med og noen prater du ikke så ofte med de bare er der.

Noen reiser du på tur med og andre går du deg bort sammens med, og noen går du deg ikke bort sammens med. Noen spiller du lotto med og sparer penger til å gjøre et eller annet med, og i det hele tatt så er jeg glad i vennene mine. Hvis en tenker på dette, så er livet ganske godt. Da gjør det ingenting om man er litt aleine av og til, for egentlig så er man ikke aleine. 

Ha en god kveld :)

Norges eldste by

Jeg bor ganske nærme Norges eldste by. Det er koselig å tenke på. I denne byen så graver de og graver de, år etter år. De skal legge fjernvarme og en av grunnene til at dette tar tid er nok alt det de finner når de graver og graver. I denne byen ligger det masse under bakken, - både av ruiner og annet ting og tang. Men det som er rart det er at når de har sett på dette lenge og vel så graver de ihvertfall det som er av ruiner ned igjen!!! Det er for meg helt uforståelig. Ikke en eneste liten bit er igjen. Ingenting som kan være med å gi både unge og eldre identitetsfølelse. Tenk på Roma, Athen eller York. Tenk om de kunne lagt bare en liten flik under glass, så kunne vi stått der og sett på det og kjent på følelsen av at vi faktisk bor i Norges eldste by. Jeg skjønner jo det at det ville koste, men tenk om det kunne gå noen grasrotmidler til dette. Og for at det skulle bli litt rettferdig så kunne det gå grasrotmidler til Norges nest eldste by også. Det ville vært noe det. Det kan være at det er litt feil, men jeg får en slags nisseluefølelse. Ikke stolthet på en måte. Men herre verden, - et av de flotteste folkebibliotekene i landet ligger Norges eldste by, og i biblioteket ligger det ruiner fra Olavsklosteret. 



Osebergskipets venner er nå registrert som forening og kan få grasrotandeler. Det er kjempebra. Her er det gjort en utrolig bra jobb. Midt i byen er Osebergskipet bygd, - byggeplassen ligger utenfor et av de største hotellene i byen og det er genialt.  

  

Egentlig så kunne jeg bekymra meg litt over det nye, gamle, flotte, lille kulturhuset på andre sida av brua også. Står det Støperiet der eller ikke? Hmmm

Vinnerlykke

Det var noen som snakka om vinnerlykke. Det er ihvertfall jeg heelt og totalt fri for. Andre vinner i bøtter og spann og en og samme familie vinner flere millioner. Rart det der. Her leverer venninna mi og jeg trofast inn lottokupong med lykketall, astrologi, fødselstall, og jeg vet ikke hva. Uke etter uke, år etter år. Hver gang er jeg like sikker. Nå vinner vi. Men nei, - vel, en gang må det da skje. Det er jeg ihvertfall helt sikker på. 

For sikkerhetskyld og for å ha fokus så har vi lottomøter med jevne/ujevne mellomrom. Der diskuterer vi tall, ser på hvem som oftest trekkes og vo konsentrerer oss virkelig  om å gjøre det riktig. Men jeg skjønner jo at vi har ikke skjønt det! Vi bare tror det. 

 

Ved nærmere ettertanke så har jeg kanskje vunnet et par ganger. Påskelotteriet på den gamle skola oppe på hyttehytta. Jeg vant også, sammen med mannen min, en tur til Kreta. Det siste er mange, mange år siden. 

Egentlig så skjønner jeg jo det at jeg vinner hele tida på en måte. Jeg vant da jeg ble født i Norge, traff mannen min, fikk de kjekke guttene mine og barnebarna. Jeg vant da jeg fikk en jobb som jeg trives i, - og jeg vinner hver dag fordi jeg har en jobb. Jeg har gode venner og et godt nettverk. Jeg er stort sett frisk og alt er bra. 

 

Skulle bare ønske at jeg kunne vinne i lotto. En skikkelig gevinst, sånn for engangs skyld. En ting er ihvertfall helt sikkert. Leverer du ikke kupongen så vinner du ihvertfall ikke.

Da er det bare å leve i håpet, krysse fingre og tær og glede seg til lørdagen. Da vinner vi :) Nå er de riktige tallene med, - det er helt sikkert