NOVEMBER

Bare så jeg får sagt det. Har kanskje sagt det før, men jeg sier det gjerne på nytt igjen. Jeg HATER sol i november. Jeg hater å føle at jeg bor i bruktbutikk og jeg hater å kjøre bil og å ikke se hvor jeg kjører. 

Jeg liker godt klare skiller mellom årstidene. Det kan være mørkt i november, regne, blåse, snø, sørpe, litt kaldt. Du verden så fint det blir da når snøen kommer for fullt, og klokka snur og sola er tilbake. 

Denne klokka har snudd tida helt. To ganger i døgnet er den riktig,

klokka 12.00 og 06.00. Ganske herlig syn, - egentlig. Men tilbake til november. I november kan en da, når sola ikke skinner, molle seg inn i stearinlys og anna lys, lese, drømme, planlegge, stikke hodet ut av og til- hvis det blir for tett. En kan gå nesten heelt i dvale, det blir en egen flytsone. Når sola skinner så forstyrrer det hele greia! Jeg liker å være i flytsoner. Da er en bare der.

"Novmber er så trist å grå", sang Alf Prøysen, og slik synes jeg det skal være.

Vil du ha enda mere regn så kan du bare lene deg tilbake og nyte :)
Det gjør jeg når sola ikke skinner :))

Så kan en høre på musikk av Tord Gustavsen, Kjell Inge Akselsesens cd Aks av gull (Fields of gould/Sting) eller ...

Når mørke no har sænka sæ

Det var bare det at denne strofen fra Halvdan Sivertsen sin sang passa så godt no. No har mørke sænka seg, - over heile landet. Og som værmannen sa på tv i dag så er det regn og vind i melodien i dag. Ene barnebarnet sto forresten  ute på veien ved et kumlokk og lytta en dag. "Hør", sa han, den lager musikk. Så da kan en være ute i dette hersens mørke og våte landet og høre på musikken. Da blir det mye musikk å høre på. Musikk er bra for menneskene, og noen kan rett og slett ikke leve uten musikk. Andre kan ikke leve uten litteraturen, og andre igjen må ha begge deler, for at livet skal kjennes bra ut. 
Litteratur kan en kanskje også oppleve når en er ute i mørke høsten og hører på musikken?
Jeg vet ikke helt jeg...men jeg tror jeg skal legge meg i selene og forsøke å få med meg musikk og kanskje litt litteratur også ute i svarte høsten. Kanskje går den fortere og blir mere vennlig og positiv da. 

Vennskap

Jeg har akkurat kommet hjem fra et hyggelig lag nede i gata her. Bare damer og det er faktisk kjekt. God mat, god drikke og hyggelig prat. Om ting og tang og leger og alkohol og litt sånn.

Vennskap er på mange plan, og det er forskjellig i de ulike sammenhengene, men du verden som vi trenger det. Noen prater du sånn med og andre sånn med og noen prater du ikke så ofte med de bare er der.

Noen reiser du på tur med og andre går du deg bort sammens med, og noen går du deg ikke bort sammens med. Noen spiller du lotto med og sparer penger til å gjøre et eller annet med, og i det hele tatt så er jeg glad i vennene mine. Hvis en tenker på dette, så er livet ganske godt. Da gjør det ingenting om man er litt aleine av og til, for egentlig så er man ikke aleine. 

Ha en god kveld :)

Norges eldste by

Jeg bor ganske nærme Norges eldste by. Det er koselig å tenke på. I denne byen så graver de og graver de, år etter år. De skal legge fjernvarme og en av grunnene til at dette tar tid er nok alt det de finner når de graver og graver. I denne byen ligger det masse under bakken, - både av ruiner og annet ting og tang. Men det som er rart det er at når de har sett på dette lenge og vel så graver de ihvertfall det som er av ruiner ned igjen!!! Det er for meg helt uforståelig. Ikke en eneste liten bit er igjen. Ingenting som kan være med å gi både unge og eldre identitetsfølelse. Tenk på Roma, Athen eller York. Tenk om de kunne lagt bare en liten flik under glass, så kunne vi stått der og sett på det og kjent på følelsen av at vi faktisk bor i Norges eldste by. Jeg skjønner jo det at det ville koste, men tenk om det kunne gå noen grasrotmidler til dette. Og for at det skulle bli litt rettferdig så kunne det gå grasrotmidler til Norges nest eldste by også. Det ville vært noe det. Det kan være at det er litt feil, men jeg får en slags nisseluefølelse. Ikke stolthet på en måte. Men herre verden, - et av de flotteste folkebibliotekene i landet ligger Norges eldste by, og i biblioteket ligger det ruiner fra Olavsklosteret. 



Osebergskipets venner er nå registrert som forening og kan få grasrotandeler. Det er kjempebra. Her er det gjort en utrolig bra jobb. Midt i byen er Osebergskipet bygd, - byggeplassen ligger utenfor et av de største hotellene i byen og det er genialt.  

  

Egentlig så kunne jeg bekymra meg litt over det nye, gamle, flotte, lille kulturhuset på andre sida av brua også. Står det Støperiet der eller ikke? Hmmm

Vinnerlykke

Det var noen som snakka om vinnerlykke. Det er ihvertfall jeg heelt og totalt fri for. Andre vinner i bøtter og spann og en og samme familie vinner flere millioner. Rart det der. Her leverer venninna mi og jeg trofast inn lottokupong med lykketall, astrologi, fødselstall, og jeg vet ikke hva. Uke etter uke, år etter år. Hver gang er jeg like sikker. Nå vinner vi. Men nei, - vel, en gang må det da skje. Det er jeg ihvertfall helt sikker på. 

For sikkerhetskyld og for å ha fokus så har vi lottomøter med jevne/ujevne mellomrom. Der diskuterer vi tall, ser på hvem som oftest trekkes og vo konsentrerer oss virkelig  om å gjøre det riktig. Men jeg skjønner jo at vi har ikke skjønt det! Vi bare tror det. 

 

Ved nærmere ettertanke så har jeg kanskje vunnet et par ganger. Påskelotteriet på den gamle skola oppe på hyttehytta. Jeg vant også, sammen med mannen min, en tur til Kreta. Det siste er mange, mange år siden. 

Egentlig så skjønner jeg jo det at jeg vinner hele tida på en måte. Jeg vant da jeg ble født i Norge, traff mannen min, fikk de kjekke guttene mine og barnebarna. Jeg vant da jeg fikk en jobb som jeg trives i, - og jeg vinner hver dag fordi jeg har en jobb. Jeg har gode venner og et godt nettverk. Jeg er stort sett frisk og alt er bra. 

 

Skulle bare ønske at jeg kunne vinne i lotto. En skikkelig gevinst, sånn for engangs skyld. En ting er ihvertfall helt sikkert. Leverer du ikke kupongen så vinner du ihvertfall ikke.

Da er det bare å leve i håpet, krysse fingre og tær og glede seg til lørdagen. Da vinner vi :) Nå er de riktige tallene med, - det er helt sikkert

Fra Bokhylla mi. Noen tanker om litteratur

Bøker er superviktige for meg, og litteratur i det store og hele er omega for både demokrati og helse, det er helt sikkert.

Av og til tenker jeg når jeg har lest ei bok at usj nei den var litt flau, - men allikevel så har jeg boka med meg i lengre eller kortere tid, og da er den kanskje ikke helt bortreist. En kan snakke om god eller dårlig litteratur, men det kommer jo an på hvilke kriterier en bruker når en vurderer boka. Hvem har lest den og med hvilke briller?  En bok kan oppleves forskjellig fra person til person. Jeg tenker at det viktigste er at vi mennesker leser. 

 

Bøkene endrer seg. De du syntes var kjempegode eller morsomme for ti eller tyve eller kanskje bare få år siden er absolutt ikke veldig gode eller veldig morsomme om du leser de i dag. Det er bra. Det betyr at vi som mennesker endrer oss. Det betyr at samfunnet rundt oss har endret seg. Så er det noen bøker som er evigvarende, det er kanskje de bøkene som har et musikalsk og godt språk. Hm...Vet ikke helt.

Jeg blir nesten litt skremt jeg, når mennesker som sitter i styre og stell, mennesker som skal bli lærere, mennesker som kanskje er presidenter, og som sier at de aldri har lest ei bok. Det synes jeg er skummelt. Det er fordi at litteraturen, og kanskje mest skjønnlitteraturen er med på endre menneskets syn på livet og er med på å utvikle oss som mennesker. 

Det er så  mange levde liv som ligger der ute i bøkene, og hele verden ligger i litteraturen og vel så det. 

 

Vi er heldige vi som liker å lese, som kan drømme oss bort i ei god bok, som kan kjenne smaken, sommervarmen, lukta, krimfølelsen, høre skvalpinga i vannkanten eller oppleve den gode "musikkfølelsen" når vi leser.

Av og til så leser jeg bøker som nesten slår meg litt ut. Det er helt vanlige, gode bøker, men med innhold og min sinsstemning når jeg lese så virker boka sånn.

Den ene boka heter Du forvinner og er skrevet av Christian Jungersen
http://www.nrk.no/nyheter/kultur/litteratur/1.10898520

Den andre boka heter Flin pike og er skrevet av Gillian Flynn
http://www.vg.no/rampelys/artikkel.php?artid=10108206

Jeg leste disse to bøkene på same tid, og det ble mye ubalanse og mye , tja psykiatri, tror jeg jeg vil si. Det er gode bøker, og jeg ble litt forundra over at jeg ble satt ut, men det er noe med den litteraturen.

Noen kommer noen går

Noen kommer noen går....
En fin tekst og fin melodi, og slik er det her hos oss nå. Noen har akkurat "gått". Veldig trist, - men en del av livet. 

Det er rett før høsten er i full gang, og det er sterke brytninger i naturen. Ikke mange dager igjen hvor en kan gå barbent i skoene. Gå barbent er forresten noe av det beste med sommeren, - men ikke alt da :)
Sitter her og tenker på fine minner og bilder som dukker opp i hodet mitt. Livet er uforutsigbart og heldigvis så vet vi ikke hvordan det arter seg i framtida. Fortida er over, den får du ikke gjort noe med, annet enn å minnes de positive og gode "bildene", og framtida får du ikke gjort noe med. Men her og nå. Det er det som teller, og det er en kunst. Vet det. 

Alle årstidene har sin sjarm, men jeg undres på om høsten blir mere krevende med alderen? På denne kanten av landet så er høsten egentlig mest bare grå og fuktig, og sola er en pest og en plage(så fikk jeg sagt det og). Jeg har vokst opp i den nordlige delen og der var høsten mere tydelig, for å si det sånn. 

Nå sitter jeg her og tenker på koselige søndagsturer ute på kyststien, deilige dager på ei veldig godt ivaretatt og flott hytte med kjempegode middager og omsorg. Jeg tenker på bytte av bøker, gode samtaler og kulturopplevelser. Interesse for familien, omsorg og reiselyst. Jeg tenker også på det at en vegg i slekta er blitt borte, og mon tro om det er noen som greier å erstatte den. Kanskje er det ikke meningen at den skal erstattes og det vil heller ikke la seg gjøre. Så dette blir før og etter.