Den gode samtalen og litt sånn

Jeg liker å reise med tog jeg. Jeg liker å være på tur, tror det er noe som ligger i blodet. Fra vi var små så er vi vante med å reise både med tog og buss over relativt lange avstander. Dette gjelder ihvertfall for noen enkelte steder i landet. På toget får du tid til å tenke i sammenheng og du kan slappe deilig av. Du har boka di, litt niste og ingenting annet å gjøre enn bare å være på reise. Livet der ute passerer forbi både forlengs og baklengs. Du blir frakta dit du skal. Tog er perfekt.

Togblues av Lillebjørn Nilsen :)

Nå har vi vært på tur og fått både i pose og sekk. Gode venner som ikke har sett hverandre på årevis er fremdeles gode venner. Gode venner på den måten at en også får den gode samtalen. Den gode samtalen er gull verdt. Den virker inspirerende, setter i gang tankene dine, øker kunnskapen din og er med på å styrke bånd. I dag er tida så travel og det er ikke så enkelt å ta seg tid til de rolige og gode refleksjonene. Desto viktigere er de når de først er der

60 års laget ble feira i selskap med mange koselig mennesker og mye god muikk. Akustisk, amatører, men igjen ble du satt tilbake til den tida da teksten og den rene musikken var sentral, den tida da det ikke var så mye "stæsj" i musikken som i dag. Bob Dylan og gitar/munnspill samt flere forskjellige bidrag.

Middag i dag ble "hakk". Karbonadedeig og kjøttdeig brunes, litt vann og buljong. Kokes litt lenge, salt og pepper. Gulrøtter, løk og poteter. Vips! Kjekk middag når en har et hus som lever og hvor folk kommer og går og kommer og går.



 Den gang jeg var barn var søndagen den verste dagen i uka. Etter voksenalder er den bare litt bedre og bedre, - sånn stort sett.










 

Plagsom nostalgi

Plagsom nostalgi, - med det mener jeg følelser og tanker som henger seg opp. Følelser som du ikke får igjen, fordi det ikke er slik livet er. Ting endrer seg. Dette dreier seg mest om barndommen og ungdommen. Av og til har følelsene en tendens til å henge seg opp, og da blir det plagsomt. Det kan være en lukt, noe du leser eller noe du ser som setter tankene dine i gang. 

I denne sammenhengen her var jeg på fjelltur og fikk en følelse som jeg kjente igjen fra barndommen. Den gangen da vi lekte i sandhauger i gården eller ute på veien, sto på skøyter på veien, brukte de samme skiene i mange år. For ikke å snakke om syklene. Trehjulsykkel, ungpikesykkel (Svithun) og morsan sin sykkel, DBS. Da fikk en ikke ny sykkel annet hvert år. Vi fikk sykkel etter at vi hadde lært oss å sykle, - på voksensykkel med pappbiter som satt fast i eikene slik at det ble motor på sykkelen. Vi lærte hverandre å sykle. Det var alltid flere voksne,- mødre- hjemme på dagtid. Vi ble passa på. Det betyr at "nabokjerringa", mødrene til venninnene mine, - og også fedrene har bidratt i min oppdragelse. De har betydd noe i livet mitt. Det er godt å tenke på. 

Søndagstur med fedrene opp i den lokale hoppbakken for å se på hopprenn.  Skiterreng rett utenfor døra. Der det nå er hus på hus og masse skog og trær. Terrenget var så mye mere åpent før.

Det var dengangen som vi kunne kjøpe drops for to og et halvt øre. Flaggdrops. Røde, hvite og blå. Det var mange butikker på den relativ lille plassen. Ihvertfall i forhold til i dag. I nabogata ble kolonialen etterhvert gjort om til kiosk. Det var kjekt.
Vi var så fulle av sand. Skulle vi leke inne til hverandre hendte det seg at vi måtte ta med dukker og dukkeklær og leke i lillegangen. Eller vi lekte i kjelleren som gikk gjennom hele firemannsboligen. 

Vi spilte mye ball. Guttene også. Tromsøkula var populær. Kjellerlemmen var kjekk å ha da. 
Sanglekene, -  på fritid og i skolegården. Også der var guttene med. Mange sanger: Skorsteinsmester ut å gå, Kom ... vil du være, Det kom en jente gående, Nede på isen der så jeg en røyk, Be meg Betty meg og helt sikkert flere.
Så spilte vi basse, men det var mest en guttegreie. Gamle sykkeldekk ble klipt opp og tredd på en "tråd".  For ikke å glemme puttebøker hvor vi bytta glansbilder.
Det er egentlig ikke så lenge siden de fleste hadde fasttelefon. Jeg vet at i mitt voksne liv så fikk telefonen innpass på slutten av 70-tallet. Det er egentlig et tankekors. I ungdommen haika vi. Det var foreldrene mine glade for. Spesielt i regnvær for da ble vi ikke våte.

Vi hørte mye på radio. Jeg kan enda huske hvor vettskremt jeg var av å høre på Cruella De Vil. Lyden av bilhornet hennes var en periode det nifseste jeg visste. Eventyrbrusen fra Bodø og bokstavkjeks. Hus bygd av tomme sigarettesker. Det var en rar og artig verden. Litt rart å tenke på hvordan utviklinga har vært. Iallefall var det ikke plagsomt å sitte her å erindre tilbake. Det var koselig.
God kveld til dere som måtte lese dette.

 




http://www.basse.no/

http://www.glansbilder.info/historie.html

Starten på 2013

Det er rart å tenke på kontrastene i livet. Det skjøre livet som vi ofte bare durer igjennom uten å sette på bremsene. Samtidig er det slik at vi av og til ser ut til å tåle det meste.
Livet er skjørt og det er som stål.

Nå når 2013 er i emning så håper jeg at vi alle får det livet vi vil. Det blir både oppturer og nedturer det vet vi. Det er livet. Som en elv, - noen ganger rolig og noen ganger så rives vi avgårde og vi lurer på hvordan rettferdigheten er fordelt. Så bare flyter vi stille og rolig avgårde. Innom noen lune viker før det brått raser utfor.
Eller kanskje livet er som en trapp. Det går både opp og ned, av og til føler vi at vi står stille. På stedet hvil. Da er det bare å aksepter det. Så går vi videre.

Kanskje er det lurt å tenke igjennom hvordan vi vil ha det. Mere aktivitet, mindre aktivitet, finne grønne lommer, få til å snu hodet og tankene riktig vei, finne noen positive ting både i heimen og på jobb hver dag.

En grønn lomme kan være yoga. Da får du strukket muskulaturen, en muskulatur som blir strammere og strammere og stivere og stivere.
En muskulatur som kjennes ut som at den holder på å løsne fra skjelettet. Å praktisere yoga gir deg også tilstedeværelse og meditasjon med på kjøpet.
For ikke å glemme styrking av kjernemuskulaturen, -
kroppen endrer kanskje
litt fasong og det kan jo kjennes bra ut.
Kanskje en meditasjonssti er tingen.

 

Det er noe grunnleggende vi alle trenger og for min del er det: frisk luft, sunn mat, noe aktivitet, omsorg, inspirasjon samt noe tid og rom for meg sjøl. Hvis jeg greier å få til dette i 2013 så er jeg fornøyd.

Det kan være inspirerende å bake litt.
Sjokoladekake eller Mjølgamp.

Oppskrift på Mjølgamp:
1l melk
1l sukker
1/4 kg marg.                                                                               
4ss hjortesalt
Ganske mye hvetemel til passe deig
(deigen skal være litt klissete)
8 lange pølser trykkes flate
Strø på perlesukker og kan
Stekes ved 200 i 10 -15 min

Godt!

ADVENTSTID

Det er ikke hver dag jeg blogger og denne bloggen skal ikke være noe pæs. Tror jeg har sagt det før :) Noen ganger er det noe som setter i gang tanker, og nå synes jeg det er mye "adventstid" og "juletid".  Det er forunderlig, men det er vel også fordi at verden ligger helt åpen, på en måte, med facebook, reklame og alle andre påvirkninger. Jeg hører at noen er ferdig med å pynte til jul alllerede nå, og jeg skjønner det at jeg henger ikke med på denne utviklinga. Det kommer til å ta tid, men som med nesten alt mulig annet så blir en etterhvert med på det, - enten en vil eller ikke.

Foreløpig så er adventstida mi ei ventetid og ei ønsketid. Ei ventetid på sola som snart snur slik at dagene blir lengre og lysere, ei ventetid på noen juledager hvor fokuset er litt roligere, og ei lita ventetid på pakker og nissen, sjøl om det etterhvert ikke ligger øverst på lista. I denne ventetida så må det også være et fokus, - fokus på det som skal gjøres, men jeg har ikke tenkt å glemme å puste eller bli stressa, - kanskje bare litt...
Det er ei ønsketid om at til neste år så er livet fyllt av overskudd, entusiasme, glede og ei god "jording".

                                                                                                               

Det er tidlig i adventen og vi har et hus som etterhvert nå blir strippa for alt oveflødig nips og naps. Vi får det luftigere ei stund før nisser, duker og mye annet finner sin plass her. Som vanlig er nissekoppene som ble kjøpt for å ha til juleavslutninger på skola henta frem.

Julemusikken er også henta fram, - Paul Flataa,Wesseltoft og Vømmøl er favorittene. Julebøker fra da barna var små er henta frem til barnebarnas store glede. Filmer og bøker lånes fra biblioteket. Så får det andre komme etterhvert. Det er nå litt tilrettelagt her slik at vi kan kose oss og komme i jule/vinterstemning.

                                                                                                                                                               

                                                                                                                          

NOVEMBER

Bare så jeg får sagt det. Har kanskje sagt det før, men jeg sier det gjerne på nytt igjen. Jeg HATER sol i november. Jeg hater å føle at jeg bor i bruktbutikk og jeg hater å kjøre bil og å ikke se hvor jeg kjører. 

Jeg liker godt klare skiller mellom årstidene. Det kan være mørkt i november, regne, blåse, snø, sørpe, litt kaldt. Du verden så fint det blir da når snøen kommer for fullt, og klokka snur og sola er tilbake. 

Denne klokka har snudd tida helt. To ganger i døgnet er den riktig,

klokka 12.00 og 06.00. Ganske herlig syn, - egentlig. Men tilbake til november. I november kan en da, når sola ikke skinner, molle seg inn i stearinlys og anna lys, lese, drømme, planlegge, stikke hodet ut av og til- hvis det blir for tett. En kan gå nesten heelt i dvale, det blir en egen flytsone. Når sola skinner så forstyrrer det hele greia! Jeg liker å være i flytsoner. Da er en bare der.

"Novmber er så trist å grå", sang Alf Prøysen, og slik synes jeg det skal være.

Vil du ha enda mere regn så kan du bare lene deg tilbake og nyte :)
Det gjør jeg når sola ikke skinner :))

Så kan en høre på musikk av Tord Gustavsen, Kjell Inge Akselsesens cd Aks av gull (Fields of gould/Sting) eller ...

Når mørke no har sænka sæ

Det var bare det at denne strofen fra Halvdan Sivertsen sin sang passa så godt no. No har mørke sænka seg, - over heile landet. Og som værmannen sa på tv i dag så er det regn og vind i melodien i dag. Ene barnebarnet sto forresten  ute på veien ved et kumlokk og lytta en dag. "Hør", sa han, den lager musikk. Så da kan en være ute i dette hersens mørke og våte landet og høre på musikken. Da blir det mye musikk å høre på. Musikk er bra for menneskene, og noen kan rett og slett ikke leve uten musikk. Andre kan ikke leve uten litteraturen, og andre igjen må ha begge deler, for at livet skal kjennes bra ut. 
Litteratur kan en kanskje også oppleve når en er ute i mørke høsten og hører på musikken?
Jeg vet ikke helt jeg...men jeg tror jeg skal legge meg i selene og forsøke å få med meg musikk og kanskje litt litteratur også ute i svarte høsten. Kanskje går den fortere og blir mere vennlig og positiv da. 

Vennskap

Jeg har akkurat kommet hjem fra et hyggelig lag nede i gata her. Bare damer og det er faktisk kjekt. God mat, god drikke og hyggelig prat. Om ting og tang og leger og alkohol og litt sånn.

Vennskap er på mange plan, og det er forskjellig i de ulike sammenhengene, men du verden som vi trenger det. Noen prater du sånn med og andre sånn med og noen prater du ikke så ofte med de bare er der.

Noen reiser du på tur med og andre går du deg bort sammens med, og noen går du deg ikke bort sammens med. Noen spiller du lotto med og sparer penger til å gjøre et eller annet med, og i det hele tatt så er jeg glad i vennene mine. Hvis en tenker på dette, så er livet ganske godt. Da gjør det ingenting om man er litt aleine av og til, for egentlig så er man ikke aleine. 

Ha en god kveld :)